Borgerbrevet hang høyt, men det ga også store forpliktelser. Helt sentrale samfunnsfunksjoner som brann- og veivesen ble drevet ved at borgerne ble pålagt plikttjeneste som rodemestere og funksjonærer. Men populært var det ikke, og mange […]
Var Galgeberg fremdeles velegnet som rettersted i 1832? Og hvor kunne man alternativt ta livet av folk i lovens navn? Tonsenhagen, kanskje? Hovedøya? St. Hanshaugen eller Lille Ekeberg? Byens autoriteter utredet spørsmålet i all hast […]
I oktober 1827 hadde formannen i vognmennenes interessentskap rotet det sånn til at stiftamtmannen og politimesteren ble enige om at det fikk være nok. Dermed ble Niels Løvestad avsatt, mens Ole Grue ble bedt om […]
Testamentariske gaver og legater var en viktig del av sikkerhetsnettet i det gamle Christiania, enten man var elev ved Vaisenhuset eller beboer ved et av fattighusene – eller om man trengte et tilskudd for å […]
Christiania var ingen Kardemomme by der alle var venner. Tvert imot kunne motsetningene være store og uforsonlige. Og i 1830-årene var Niels Jensen Ytteborg en gjenganger i konfliktene – det kan vi se både i […]
Soldatene utgjorde en vesentlig andel av Christianias befolkning, og av 6-800 mann bodde under 100 inne på festningen de første tiårene etter 1800. Byen hadde ansvaret for å innkvartere dem. Alle borgere måtte delta i […]
I 1832 ble Anne Erichsdatter kastet ut av vannvokterboligen ved Sagene fordi hun ikke var mann. Og muligens fordi hun i enkeltes øyne ikke levde et moralsk uklanderlig liv. I april 1828 døde Hans Erichsen, […]
I 1831 fikk marketenteren Jacob Andersen jobben som nattmann i Christiania. Det var fem søkere til stillingen. Skal man dømme etter søknadene, fikk Jacob jobben fordi han hadde det verst. Mens Gullich Erichsen, som ikke […]
Etter den ulykkelige brannen i april 1787, der et helt kvartal i Kirkegata gikk tapt i flammene, innskjerpet byens myndigheter brannvernreglene. De var fra før av ganske omstendelige, men det kan se ut til at […]
Da Ruseløkkbakkens omgivelser skulle bygges ut, var det en rekke hindringer i veien. Grunneierne sto sterkt når det kom til uoverensstemmelser med kommunens byplanleggere. Det ser vi blant annet når det gjelder anleggelsen av Huitfeldtsgate, […]
Oslohistorie