Torsdag 11. oktober 1894 skulle det være valgmannsvalg i Kristiania. Det skulle velges 278 valgmenn som siden skulle samles for å utpeke fire stortingsmenn.[1] Stemmegivningen var fordelt på tre valglokaler: Fæstningens Gymnastiksal, Festivitetsbygningen (Loge-bygningen) og […]
Før de politiske partiene ble etablert i 1884 var det avisene som trykket stemmelister i Kristiania. Ved de første valgene var det mulig for alle å sende inn stemmelister, nærmest som leserinnlegg. Etter hvert ble […]
Organisasjonslivet blomstret som aldri før på 1800-tallet, og en av de mer pussige grupperingene var den såkalte Antivisit-foreningen. Formålet var å bli kvitt en forhatt tvangsformalitet – nemlig det å måtte avlegge en takkevisitt hos […]
I 1888 var nasjonaldagen mer en dag for politiske markeringer enn for pølser og is, men «hurraraabene» satt like løst og kunne brukes i mange sammenhenger – for eksempel når en av byens fremste rabbagaster […]
I 1894 gikk hovedstaden bokstavelig talt mann av huse for å delta i stortingsvalget 11. oktober. Ingen kvinner hadde stemmerett, men etter endringene i 1885 var det et økende antall mannlige arbeidere som kunne delta. […]
Stortingsvalget i 1894 var ikke noe mindre spennende enn det vi står overfor nå, og i hovedstaden knyttet spenningen seg særlig til om Høyre skulle greie å holde stand mot de radikale kreftene under valget […]
I 1894 var det fremdeles ikke helt risikofritt å flagge sin politiske tilhørighet. Det fikk politimannen Hans Degerud erfare. Han fikk simpelthen sparken fordi han var Venstre-mann. Eller var det egentlig slik? Degerud var oppdagelsesbetjent […]
Da den tyske arkitekten Rudolf Haeselich tegnet Markveien 9 i 1892, sørget han også for fine butikklokaler på hjørnet av bygningen. Her skulle det bli både kolonialforretning, kjøtt- og melkebutikk i mange år framover. I […]
I 1861 flyttet en driftig ung mann fra Halden til Christiania. Han var utdannet konditor og kom til hovedstaden full av ungdommelig pågangsmot. I dag kjenner vi ham først og fremst som grunnleggeren av Grand Hotel, men i sin samtid var Julius Fritzner høyt og lavt i byen. Og i Studenterlunden hadde han sin egen paviljong. […]
Hovedstadens aller hippeste utested rundt det forrige århundreskiftet lå ved Youngstorget. Bazarhallen lå i kjelleren til de store salgshallene som sto der Folketeaterbygningen ligger nå. Her møttes godtfolk og kunstnere, forfattere og politikere, her var […]
Oslohistorie