31. juli 1895 gikk det et stort ras på Bislett som ødela store deler av kloakknettet i området. Verst gikk det imidlertid ut over Dalsbergstien, der hele veien raste sammen og måtte stenges for trafikk. Teglverket som lå litt lenger opp mot Thereses gate fikk også betydelige skader.
Dagbladet advarte publikum mot å nærme seg rasområdet, «der paa alle Kanter er gjennemfuret af svære Revner, der er tilstrækkelige til at optage voksne Mennesker».
To arbeidere som satt og hvilte ute på jordet der raset gikk, fortalte at de trodde at deres siste time var kommet da grunnen under dem sviktet og slo store sprekker «som de kun med Anspændelse af sine yderste Kræfter formaaede at hoppe over».
Bygningene i Dalsbergstien var stort sett fundamentert på fjell, bortsett fra nummer 20, der panikken brøt løs og beboerne ble evakuert. Allerede dagen etter kunne imidlertid avisene melde at faren foreløpig var over. I nummer 20 flyttet folk hjem igjen. Men ødeleggelsene i nærområdet var store, mest på østsiden av teglverket opp mot Ullevålsveien der grunnen hadde sunket 6-8 meter. I bakken som tidligere hadde skrånet jevnt ned fra løkkeeiendommen Rolighed (omtrent der Colletts gate 29 ligger nå), var det oppstått en stor revne i terrenget, og nedenfor denne var bakken nå nærmest horisontal. Åkrene rundt teglverket var fullstendig oversvømt av tynn leirmasse, mens brua over Bisletbekken var blitt flyttet og ødelagt av raset.
Hvem hadde skylden? Teglverkets advokat Jacob Ihlen, som vi kjenner fra bataljen om Huitfeldts gate, gikk rett i strupen på kommunen, som han mente hadde utløst skredet ved å tillate uforsvarlig påfylling av masse på det som var i ferd med å bli Sofies plass.
Eieren av Dalsbergstien 20, fabrikkbestyrer Anders Jensen, saksøkte like godt både kommunen, teglverket og eierne av Ullevålsveien 35, som var de som hadde fylt på jordmasser ved Sofies plass. Han mente at noen måtte erstatte det tapet han hadde lidd fordi han var nødt til å sette ned husleien for å få engstelige beboere til å flytte inn igjen i leiegården hans.
Sakkyndige skjønnsmenn hadde kommet til at årsaken til raset hadde sin bakgrunn både i den omfattende utvinningen av leire som Bislett teglverk hadde drevet i flere år og påfyllingen av jordmasser på den fremtidige Sofies plass. Imidlertid hadde ikke gården til Jensen egentlig lidd noen skade, så det kokte ned til et spørsmål om frykt som årsak til lavere leieinntekter i seg selv kunne være et grunnlag for erstatning. Det endte med at eierne av Ullevålsveien 35 måtte betale erstatning for tap av husleieinntekter, mens kommunen og teglverket slapp unna.
Det var ikke første gang at det gikk ras i området rundt teglverket på Bislett. Både i 1870, i 1883 og i 1885 hadde det gått ganske store ras. I 1885 ble den nedre delen av Thereses gate ødelagt, og det ble allerede da stilt spørsmål om det var særlig lurt å ha et teglverk liggende i et nabolag under utvikling. Teglverket holdt det imidlertid gående enda en stund, inntil kommunen kjøpte tomta i 1898. Først ble det etablert en lekeplass der, før man etter hvert utviklet det vi i dag kjenner som Bislett stadion.
Da planene om en ny sentralstasjon for jernbanen ble utredet i 1899, dukket det opp et forslag om å legge den i Dalsbergstien på begge sider av Bislettbekken. Forslaget hadde det forlokkende navnet «Futurum», men ble raskt lagt til side uten videre diskusjon.
-gb-
