Aftenposten, 4.6. 1926: I morgennummeret igaar stod der en liten notis om, at brandvæsenet har solgt sine to siste hester, «Haakon» og «Sverre», som var stationert paa Hammersborg. De skulde paa landet og overnikjøpet paa Sanatorium, til Vardaasen.
Det er noksaa vemodig det at vi aldrig mere skal faa se brandhestene. Det var ikke bare brandvæsenet og brandfolkene, som var glad i dem og stolt av dem, hele byen var det. Det var da ogsaa et praktfuldt og et nervepirrende syn at se de vakre hester storme frem gjennem gatene med de røde klokkklemtende vogner. Brandhestene repræsenterte alt det beste i den gode norske hest, de aller fleste av dem var gudbrandsdøler. Raske, sterke og snilde dyr. Den mest berømte av dem var den borkete chefshesten «Sigurd», som for en del aar siden faldt ned i en brandkum og kom velbeholden op igjen.
En hel del av hestene har hat norske kongenavner eller gudenavner. Det høieste antal hester, brandvæsenet har hat paa en gang, er 32. Det var i 1912 da den første brandbil blev anskaffet. Det var en elektrisk bil, og efter de erfaringer, brandvæsenet gjorde med den, saa det ikke ut til, at hestene skulde bli utkonkurrert. Den tunge elektriske brandbil egnet sig ikke i vore bakkede gater og paa vort veidekke. Hestene stormet forbi den som ingenting. Saa fik imidlertid brandvæsenet sine første bensindrevne biler, og fra den dag av var det tydelig at brandvæsenets hester var dømt til efterhaanden at vike plassen. Systemskiftet tok imidlertid saapaa lang tid at de allerfleste hester blev gamle i tjenesten og faldt for en ærlig kule.
Fra i dag av har brandvæsenet i Oslo 21 biler og 2 motorcykler, men ingen hester. «Haakon» og «Sverre» forlot igaar stalden i Hægdehaugens brandstation og drog til Vardaasen sanatorium, hvor de forhaabentlig faar gode dage. Stemningen paa stationen var litt trist igaar.
«Haakon» blev i 1921 som femaaring indkjøpt fra Valdres og kostet hele 3000 kroner. «Sverre» var fra Rakkestad og blev innkjøpt seks aar gammel for 2500 kroner i 1917. Nu blev de overlatt Vardaasen for kun 500 kroner stykket. «Haakon» hadde for øvrig senehindebetændelse, men dyrlægen mente, at den vilde bli bra igjen, naar den nu kom paa landet.
Saa faar vi da ønske de to siste repræsentanter for byens populære brandhester en lys og behagelig livsaften. De to og alle deres brødre skylder vi alle sammen tak for godt og trofast arbeide og for deres rappe hovslag i mangen en kritisk situation.
