Arbeiderbladet, 8.1. 1926: […]
Det er da ganske naturlig og i pakt med våre aller eldste tradisjoner at vi nu i januar henvendte oss til chefen for byens parkvesen, bygartner Røhne, og bad ham fortelle litt om de planer som han hadde for våren og sommeren. Og parkvesenet sitter nu midt oppe i arbeidet med planene for sommeren. Budgettet skal være ferdig i løpet av denne måned, og det er da klart at der i parkvesenets administrasjon hersker stor travelhet og at der ligger sol og duft av blomster i luften.
– Vi arbeider nu for full damp med anlegget av vårt store gartneri oppe på Sogn, sier bygartneren. Til dette arbeid er der i alt avsatt 216,000 kroner på de forskjellige budgetter, og dette skulde være nok til å få arbeidet fullført. Arbeidet har pågått i hele vinter, og vi kan fortsette uten avbrytelser, så regner vi å være ferdig med hele anlegget sommeren 1927.
– Betyr det at St. Hanshaugens gartneri kan nedlegges?
– Ja. Straks vi er ferdig på Sogn, går vi i gang med nedrivningen på St. Hanshaugen, og jeg håper da at vi får de nødvendige midler til å istandsette Haugen. Parken deroppe vil tjene betydelig på å bli kvitt det gamle skrammel som nu optar en stor del av parkens område.
– Formannskapet vedtok nylig Deres planer for Solliparkens istandsettelse?
– Solliparken går vi i gang med så fort vi kan komme til. Planene er jo kjent fra før. Det blir lagt fortau på nordsiden, og arrangementet med trikkeholdeplassen vil bli forandret til det bedre. Likeså vil kiosken bli flyttet fra torvet inn i parken. Vi får her en av de nye, runde kiosktyper.
– Foreligger det noe nytt om Frogner?
– Nei. Vi hadde tenkt å gå i gang med planene for parkleggingen av arealet hvor den gamle maskinhallen stod, men vil vente inntil spørsmålet om parkleggingen av arealet foran Vigelands atelier kommer. Jeg har hørt at arkitekt Ree skal ha utarbeidet slike planer, men de er ennu ikke kommet til parkvesenet. Når dette areal er parklagt, så er der bare en liten del nord ved Bjørnehullet som står igjen av Frognerparkens østlige del.
– Men de østlige bydeler?
– Østkanten av byen kommer i dette år til å bli viet den største del av vårt arbeid. Her mangler det også mest. Først har vi Vahls plass. Den ligger nu som en øde ørken. Vårt forslag til plassens opparbeidelse til lekeplass er vedtatt av formannskapet og vi holder nu på med å utarbeide planene nøiere. Vi hadde beregnet at arbeidet skulde koste ca. 82,000 kroner. Formannskapet bad om at arbeidet blev gjort på en slik måte at denne sum måtte kunde minskes. Dette vil bli gjort, og jeg tror vi skal kunne klare oss med noe mindre. Kommer vi i gang til våren, nær telen går av bakken, så kan vi bli ferdige i løpet av sommeren. Lekeplassen kan da være i full drift kommende vinter og beplantningene stå i full flor sommeren 1927.
På Torshov foregår der nu grovplanering efter den bevilgning på 36,000 kroner som formannskapet bevilget som forskudd på kommende års budgett. Restbeløpet i dette år, 64,000 kroner, opfører jeg på budgettet og jeg håper vi får det. Det er jo en konsekvens av den forrige bevilgning. Planene for hele parken er ferdige fra vår side og jeg tror jeg tør si, at dette vil bli byens vakreste park. Det er ikke ofte vi får et slikt terreng til park midt inne i en stor bebyggelse. Parken blir i alt ca. 40 mål stor og blir altså en av våre større parker.
Olav Ryes plass står også under forvandlingens tegn. Her begynte vi så smått i høst og straks sneen går vekk fortsetter vi. Vi har fått bevilget 30,000 kroner og på dette års budgett foreslår jeg bevilget resten, 24,000 kroner. Vi regner med å bli ferdig med omleggingen i løpet av sommeren. Spaserveien som går diagonalt over plassen fra Markveien til Thv. Meyersgate beholdes, men midt på plassen legges et stort basseng, 10 m. i diameter og med en stor fontene i midten. Her skal bli masser av vann, en stor vase hvor vannet fosser ut, og i midten en mektig stråle som kaster vannet høit tilværs. Det blir en enkel fontene uten skulptur. Kiosken flyttes og erstattes av en ny og vakrere type.
Lekeplassen i Kampens park vil bli lagt om. Nu helder den innover mot terrenget slik at den vanskelig kan holdes tørr. Får vi rettet på dette så vil plassen bli meget bedre både til sommer- som vinterbruk.
De næste planer gjelder Vålerengen. Her har man ikke noen skikkelig lekeplass. Hittil er det vesentlig reguleringen som har stengt oss, men nu ser det ut til at dette skal bi bragt i orden, og da må vi få en lekeplass her oppe.
Som De ser så vil de fleste arbeider som nu står for tur komme østkanten til gode. Foruten det jeg tidligere har nevnt om parkanleggene i vest, så hadde jeg tenkt å få fullført den planlagte spaservei gjennem Stensparken fra kirken og frem til Stensgaten.
– Hvordan går det med Akerselvens parklegging?
– Til dette arbeid gjenstår der av det beløp som er avsatt ca. 75,000 kroner. Det som står for tur her er elvebreddene omkring våre to hovedbroer Nybroen og Ankerbroen. Ankerbroen blir vel ferdig en gang i vår, og da var det meningen å gå i gang med parklegging av breddene omkring broen på begge sider av elven. På østsiden av broen, nedenfor Sekundærstasjonen, er nu arealet rømmet og alt ligger til rette for en vakker parkbehandling. Arealet på sydsiden av elven mellem de to broer er beslaglagt av gassverket, og før det blir frigjort kan vi ikke få gjort noe her.
– Men lysverkenes styre og råd har jo vedtatt å frigi dette areal.
– Det har vi ikke fått noen beskjed om. Det vilde imidlertid glede mig meget om vi nu kunde få angitt de grenser vi kan gjøre regning på på dette areal. Vi sitter midt oppe i planlegningen og det vilde være utmerket om vi kunde få dette så snart som mulig. Når dette er bragt i orden så vil vi her få et parkanlegg som vi med rette kan være stolte av. Og publikum kan få et inntrykk av hvad Akerselvens parklegning vil si for byen.
—
Vi kan ikke ende dette intervju om sol og duftende blomster bedre enn å ønske at bygartner Røhne ikke må få alt for mange skuffelser under budgettbehandlingen. At bystyrets medlemmer ikke må glemme at bevilgningene til parkvesenet – både til nyanlegg og til vedlikehold – er av så stor kulturell og opdragende betydning for byen og dens befolkning, at vi ikke har råd til å la være å gi de bevilgninger som er nødvendige.
