Dagbladet, 13.11. 1925: Den av de planlagte parkene i Oslo som nu er nærmest til å bli virkelighet, er Torshovparken. Planer er utarbeidet og skisser laget. De kommunale autoriteter er allerede – som sig hør og bør – i full strid om hvordan parken skal se ut.
Parken vil med tiden bli et av de vakreste anlegg i Oslo. Man vil fra den få en fri, vidunderlig utsikt over byen og fjorden. Østkanten har den fordel fremfor vestkanten at den ligger høiere. Det vilde kanskje ikke ha vært så dumt likevel om man – som foreslått – hadde lagt Slottet på Grefsen.
Reguleringschefen og byarkitekten har meget sterkt fremhevet at der bør legges en kirke eller en annen monumental-bygning på toppen og boligdirektøren uttaler også at hvis en kirke er nødvendig i strøket kan en heldigere plass neppe finnes. Bygartneren hevder imidlertid at en stor monumental-bygning på dette sted vil virke ytterst uheldig – ja, likefrem drepende.
Parkutvalget og tilsynsrådet med byens utseende har begge nærmest sluttet sig til bygartneren uten dog å anerkjenne hans planer i alle detaljer. Tilsynsrådet mener at parkens høidepunkt bør reserveres for en fremtidig centralbygning av ikke for stort grunnareal, f.eks. et planetarium, en stjernekikkert eller lignende. I likhet med bygartneren anbefaler også tilsynsrådet at bebyggelsen sønnenfor Hegermannsgate gjøres så lav at utsikten ikke blir borte. […]
Bygartneren foreslår at der i parken anbringes en byste av Fernanda Nissen som i sine senere år nedla et så dyktig arbeid for parksaken. Bygartneren skriver: «For så vidt myndighetene er av den mening at Fernanda Nissens virke i denne by var av den verdi at takknemligheten bør gi sig utslag i et minnesmerke som til alle tider kan vidne om denne ypperlige kvinnes livsverk, kan det vel også – rent symbolsk sett – neppe tenkes noen bedre plass enn nettop denne; ti foruten at det blir reist i en park som hadde hennes udelte interesse og forståelse, kommer det her i omgivelser som minner om og gir uttrykk for denne skjønne kvinnes samfundssyn i det hele: boligbyggelse som vil bevare voksne og barn, og fra sin plass i disse omgivelser vil hun få en aldeles praktfull utsikt over det som fanget hennes hjerte sterkere enn alt annet: byen, havnen, fjorden og dens omgivelse med biblioteksbygningen liggende i forgrunnen».
Fernanda Nissens biograf, Barbra Ring, har meddelt at Vigeland er villig til å lage bysten. Hun mener at det vil være i størst overensstemmelse med fru Nissens liv og virke om det blev publikum selv som reiste og gav byen dette minnesmerke.
– Til påbegynnelse av parkanlegget er der på inneværende budgett bevilget 56 tusen kroner. Vil der i den nærmeste fremtid bli igangsatt nødsarbeid i Oslo, da er vel Torshovparken et av de arbeidsfelt som først blir aktuelt.
