Dagbladet 14.10. 1925: Det er et lite underlig bysamfund som har vokset op paa Ullevaal de siste ti aarene. En lykkelig by! Norges vakreste, mest velstelte og velstaaende bysamfund. En kunde fristes til aa si at her har vi virkeliggjørelsen av Robert Owens idealstat eller Ole Bulls Oleana hvis det ikke var for at havebyen er et utflyttersamfund som har sin gjerning annetsteds. «Havaneserne» er alle Oslo-folk, som hovedstaden med stor bekostning har bygget vakre og sunde boliger for og som nu betaler skatt til Aker. Men det skal sies til deres ros at de er blitt sin første kjærlighet – byen – tro. De vil tilbake igjen til Oslo. De er ikke blitt «bønder» fordi om de har faatt en haveflekk. Bare nu ikke Sporveisselskapet med den meningsløse ekstraskatten som det ilegger alle trikkende som vil ditop, saar hat og bitterhet i deres hjerter.
Det er knapt ti aar siden havebyen blev besluttet i bystyret – først og fremst ved advokat Gustav Heibergs initiativ. Og nu ligger byen der – nesten ferdig – i sol og høstlig blomsterprakt. Aker bygger en nyklassisk skole blant alle de engelske villaene, en bred løkke ligger og venter paa aa bli skøitebane. Men ellers er der folk i hver leilighet; mennene er paa kontoret, mens konene steker og konfererer i kjøkkenet, hvit røk driver fra alle skorsteinspiper og ute mellem husene løper «havanesernes» avkom – de smaa sunde rødkinnede «havanna whifs» og kan ikke engang stave ordene «bakgaard» og «tuberkulose».
Ullevaal-byen er ikke grodd op av sig selv. Den er ikke bygget først og regulert efterpaa – som alle vaare andre byer. Den er laget paa kontor – med kjærlighet og omhu, passer og lineal. Den er en by-teori – omsatt i praksis. Den er den positive side av arkitektenes negative kritikk av vaare byer. En av byens mange og mest fortjenstfulle fedre, boligdirektør Hals, sa paa festen igaar, at selv om en ikke paa forhaand hadde hatt interesse for projektet saa maatte enhver arkitekt med hjertet paa rette sted og blyanten bak det rette øre være blitt henrykt over aa faa en slik opgave.
«Der er ikke blitt knuslet», sa advokat Heiberg igaar, da han svarte paa borgermester Høes finansielle festtale for havebyen. «Vi vilde skape noe vakkert, noe nesten fullkomment, noe som kunde bli et eksempel og opflamme andre til at forsøke noe lignende». – Derfor er der ikke blitt spart penger denne første gang – det er av Oslo kommune avskrevet hele 16 millioner paa havebyen. Den forrenter bare en tredjepart av de pengene som den har kostet. En kan si at der paa den maaten er skapt en mestbegunstiget klasse Oslo-folk – en Ullevaals-adel – og det er noe i det. Men la oss forsøke aa lage det like vakkert for oss selv – det er den rette veien.
[…]
