Hvem skulle ha trodd: I disse dager fyller Oslohistorie.no 10 år! Gjennom årene er det blitt 560 bloggposter av ulike slag om detaljer fra byens historie.
Den aller første saken handlet om kommunevalget i 1901, da kvinnene for første gang rykket inn blant de folkevalgte. Siden er det blitt nesten 200 forsidesaker med hovedvekt på ting som skjedde på 1800-tallet, i tillegg til drøssevis av «avisklipp» fra 100 år tilbake og diverse småsaker i ulike kategorier. Avisene har nettopp fått eget menypunkt på toppen av siden.
Hva er det leserne liker?
De personlige skjebnene ser ut til å treffe mange, som for eksempel beretningen om den uheldige enken på Sagene eller den triste historien om koleraepidemiens inntog på Enerhaugen i 1833.
Saker som er knyttet til helt lokale miljøer vekker også interesse, som 100-årsminnet for spesialskolen i Åsengata eller «streiftoget» til Lille Frogner.
Noen saker lever sitt eget liv, slik som en liten artikkel om den siste henrettelsen på Galgeberg, som åpenbart er lenket til fra et populært nettsted, og som har generert mye trafikk hver eneste uke i nesten ti år.
Skulle redaktøren velge selv handler det kanskje mest om saker som har krevd spesielt mye arbeid, som for eksempel fortellingen om «Konge-Maren» eller om den kronglete historien til «Pomona» som nå er å finne i Kirkeristen.
Noen tekster fenger helt overraskende voldsomt. En unnselig liten sak om hvalfangst tok fullstendig av på Facebook, der den genererte over 1000 «lajks», 230 kommentarer og 30 delinger. Ikke alle var så interessert i det historiske perspektivet, men mange husket at de hadde spist hvalkjøtt.
Og apropos Facebook: Det er fremdeles den mest effektive, men også mest upålitelige, formidlingskanalen. Det hjelper om folk liker, deler og kommenterer – da sender algoritmene saken ut til stadig flere lesere. En sak uten tomler og hjerter er en død sak, dessverre.
En sikrere vei til å få med seg nye saker, er å abonnere på nyhetsbrevet (i høyre spalte på denne siden) – eller aller sikrest: Gå direkte inn på nettstedet en gang i måneden, så får du med deg det meste.
Oslohistorie.no skriver seg ikke selv. Digitalarkivet og Nasjonalbibliotekets digitaltjeneste er viktige kilder, men de aller viktigste bidragsyterne er de som holder orden på arkivene. Uten folkene i Byarkivet og Riksarkivet ville det ikke vært noe å skrive om.
-gb-