Hvem skulle vedlikeholde Ullevålsveien? Staten og byen ble ikke enige. Men trassige borgerrepresentanter og en gjenstridig lokal veiinspektør måtte til slutt gi tapt for statens maktbruk.
I 1824 vedtok Stortinget en ny veilov som forsøksvis ryddet i et uoversiktlig system. De offentlige veiene skulle deles i hovedveier og bygdeveier, og amtmennene fikk ansvaret for å koordinere veistellet i sitt distrikt. Innen 1. juli 1826 skulle de forskjellige amtene utarbeide en oversikt over hvilke hovedveier og bygdeveier som det offentlige skulle ta ansvar for. I Akershus kom dette på plass som foreskrevet. For byene var imidlertid retningslinjene mer uklare, ikke minst for hovedstaden. I tillegg til bygatene hadde jo Christiania også et stort omland på «byens grunn» der det var behov for veier.
Ullevålsveien, for eksempel. Den passerte bygrensa ved Adamstuen og forgrenet seg mot Berg, Blindern og Geitemyra – utenfor bygrensa. I Akershus var disse veiene kategorisert som «bygdeveier», mens Ullevålsveien inn til byen fremdeles ble regnet som privat.
I juni 1828 hadde politimester Ole Gjerdrum mistet tålmodigheten med Christiania. Han opptrådte som statens mann på vegne av stiftamtmann Valentin Sibbern, og skrev et myndig brev til magistraten i Christiania om behovet for å ruste opp «den saakaldte Ullevolds-Vei». Han anså det som utvilsomt at det «paaligger Christiania Bye at istandsætte og vedligeholde Ullevolds-Veien saa langt som Byens Juridiction strækker sig».
Magistraten, som jo også opptrådte på vegne av staten, sendte saken videre til borgerrepresentantene og spesielt til veiinspektør Thor Olsen [1]han med Thor Olsens gate, som også var blant borgerrepresentantene. Vi finner alle brev og dokumenter i Byarkivet.
Olsen gikk hardt ut i sin uttalelse og hevdet at det ikke fantes «saadan Bestemmelse som forpligter Christiania at istandsætte eller vedligeholde den saakaldede Ullevold Vej der fører over Byens Grund», blant annet fordi det «fra umindelige Tider, har den tit nævnte Vej været vedligeholdt af Beboerne af Vejens District». Olsen mente også at det hadde skjedd en inndeling av veiene i 1826, og «følgelig er om denne Vej i sin tid allerede det fornødne bestemt».
Nå var realiteten den at det for Christianias del ikke var foretatt en slik veiinndeling, men borgerrepresentantene gjorde det beste ut av Olsens poeng og skrev i sin felles uttalelse at siden den «…befalede almindelige Veiinddeling endnu ikke har fundet Sted, kan bemeldte Lov efter dens 91§ ikke ansees at være traadt i Kraft, og saalenge dette ei er Tilfældet formeenes at hverken Ullevoldsveien eller andre Bøgdeveie af Byen kan overtages til Istandsættelse.»
Bare en av representantene erklærte seg «enig med Hr Politimesteren». Det var Otto Collett, som bodde på Ullevål i Aker i sommerhalvåret.
Så toet magistraten sine hender i sitt svar til politimesteren og skrev at de ikke ville «for Tiden» foreta seg noe mer i sakens anledning.
Gjerdrum ga seg imidlertid ikke. Bak ham sto stiftamtmann Sibbern, som igjen hadde innhentet en uttalelse fra lensmann Paulsen i Aker. Lensmannen gjorde det klart at man i hans sogn var avhengig av at Christiania vedlikeholdt flere veier på sin side av grensa, deriblant Ullevålsveien og Maridalsveien, veien over Beyerbrua, Tåsenveien og Akers kirkevei. I sitt oppfølgingsbrev ga Gjerdrum byens myndigheter en praktisk-juridisk leksjon. Han mente det var helt unødvendig at Christiania skulle foranstalte en slik veiinndeling, fordi spørsmålet om hvilke veier byen skulle vedlikeholde «over dens Marker, eene maa beroe paa Veiinddelingen for Aggers Thinglaug».
Så forklarte Gjerdrum litt faderlig betydningen av at det her var snakk om en ny lov: Det var ikke lenger slik at vedlikeholdet av bygdeveier kunne pålegges de som bodde langs veien, og grunnen til at det var slik før, var at de eldre bestemmelsene «ikke omfattede andre Veie end Hovedveie».
Til slutt ba Gjerdrum om, dersom representantene og magistraten ville stå på sitt, om å få alle sakens dokumenter i retur – underforstått at han da ville sende saken videre opp i hierarkiet.
Det gjorde han åpenbart uansett, for mens den stivsinnede veiinspektør Olsen behendig nok var bortreist noen uker, og før noen på rådstua hadde rukket å reagere, fikk Olsens vikar, kjøpmann Peter Duborgh, vite at stiftamtmann Valentin Sibbern aktet å sette i gang arbeidet med Ullevoldsveien for byens regning, uansett hva representantene mente.
Representantene hadde altså ikke noe reelt valg, og vedtok raskt at Ullevoldsveien skulle være å anse som offentlig bygdevei som måtte vedlikeholdes av byen. Men de ville ikke være forpliktet til å rette seg etter veiinndelingen i Akers sogn, og ba derfor om at det ble utarbeidet en oversikt over alle veiene i byen slik at det kunne «blive en gang for alle afgiort hvilke der ere Hovedvej, Bøigdevej eller Privatvej»
Veiinspektør Olsen fikk oppdraget, og kom i begynnelsen av november opp med en lang liste over alle veiene på byens grunn utenfor sentrum, hvorav han anbefalte at noen skulle være kommunalt ansvar, men mange andre ikke. Han kunne ikke dy seg for et lite stikk til sine borgerrepresentantkolleger angående Ullevålsveien: Den kunne neppe klassifiseres som offentlig bygdevei, men han erkjente at det allerede var «taget Beslutning». Likevel ville han gjerne bemerke «at ved Votering om denne Gjenstand har flere af Byens Repræsentanter som i dette Distrigt har betydelige Ejendomme afgivet Stemme, og som følge deraf er denne Beslutning ugyldig».
Han mente altså at løkkeeierne Jørgen Young, Jacob Meyer, Christian Heyerdahl og formodentlig også Otto Collett var inhabile og ikke burde ha stemt. Det fantes ikke klokkeklare regler om dette for folkevalgte på denne tiden, men Olsen støttet seg formodentlig på Christian 5.s norske lov fra 1687, der det heter at «Ingen Dommere maa dømme i de Sager, som hannem selv gielde paa»[2]1. bok, 5. kapittel, artikkel 6.
Gjerdrum fikk Olsens liste til gjennomlesing og sendte den tilbake med en rekke anmerkninger. Han ville kort fortalt utvide Olsens liste til å omfatte for eksempel det vi i dag kjenner som Akersveien, Ruseløkkveien og Damstredet. Det ser ut til at borgerrepresentantene godtok Gjerdrums kommentarer, for de vedtok i hvert fall en liste på 14 strekninger som skulle klassifiseres som offentlige bygdeveier, i tillegg til de to hovedveiene, som var fra Grensen via Drammensveien til Skillebekk og fra Tukthuset i Storgata til «den nye Broe over Aggers Elv». Til slutt ble lista godkjent av stiftamtmannen og offentliggjort.
Blant de veiene som ikke kom med på den endelige lista, finner vi Pilestredet fra dagens kryss med Keysers gate til Adamstuen, Dalsbergstien, Hegdehaugsveien, Geitemyrsveien, Skovveien, Frognerveien og Munkedamsveien videre fra Vika.
Hvorvidt det var dette som gjorde at Thor Olsen tok sin hatt og gikk, vet vi ikke – men han ble i hvert fall avløst av den stakkars Niels Krag, som du kan lese om her.
—
Her er oversikten over de vedtatte bygdeveiene, med en forsøksvis parallell til dagens veier i parentes:
1) Veien i Møllergaden fra Kjøbmand Chr. Heyerdahl forbi Jacob Muus’s og Anders Gulbrandsens Gaarde ved Saugene, samt nedefter Bakken fra det nye Consumptionshuus i Møllergaden til Broen ved Kongens Mølle. (Maridalsveien til Øvre Vøien på Sagene, pluss Brenneriveien)
2) Veien i Huusmandsgaden fra Fjerdingen til Møllergaden. (Hausmanns gate)
3) Veien fra Rigshospitalet forbi Byens Kirkegaard, Meyers og Youngs Løkker til Bakken under Adamstuen. (Ullevålsveien)
4) Veien fra Reebslager Torgersens Lade forbi Byens Kirkegaard, Egebergs Løkke og Aggers Kirke ned til Aggersbroen. (Akersbakken)
5) Veien fra Rigshospitalet mellem Laderne til Kirkegaarden forbi Maschmanns Sæebesyderie og Bjergfjerdingen til Kuskebak[3]Dette er feilskriving for Hukebak i Fredensborgveien, går det fram av brevvekslingen ved Møllergaden. (Fredensborgveien)
6) Veien fra Dammen ved Byens Kirkegaard ned ad Bakken i Bjergfjerdingen. (Damstredet)
7) Veien fra Aggers Kirke mellem Egebergs Løkke og Bjergfjerdingen til Masrud ved Møllergaden. (Akersveien)
8) Veien fra Beierbroen ved Saugene forbi Spangbergs forrige Gaard frem til Møllergaden. (Sagveien)
9) Veien fra Grændsen og Pilestrædet til Madame Niemanns Løkke. (Pilestredet til Keysers gate)
10) Veien fra Consumtionshuset i Korsveien forbi Grünings Løkke til Pebervigsbakken. (Prestegata/Rosencrantz gate)
11) Veien fra Pebervigsbakken mellem Grünings og Ells Løkker til Ruseløkbakken. (Piperviksveien i det gamle Vika)
12) Veien fra Ruseløkken mellem Rings og Ells Løkker fil Pebervigen. (Munkedamsveien)
13) Veien fra Ruseløkken mellem Rings Løkke og Ruseløkbakken tii Tyveholmen (Ruseløkkveien)
14) Veien fra Slotspladsen over Ruseløkbakken forbi Rasmussens Løkke til Tyveholmen. (Kronprinsens gate)
-gb-
