Etter en langvarig og bitter strid, og kanskje med et visst vemod selv for de ivrigste tilhengerne, skiftet hovedstaden navn fra Kristiania til Oslo for akkurat hundre år siden. Det manglet ikke på refleksjoner og omtale i byens nyttårsaviser.
Aftenposten pekte blant annet på at butikker og virksomheter som het noe med Kristiania eller Christiania fylte ikke mindre enn 12 tettskrevne trespaltede sider i telefonkatalogen. Hva skulle de gjøre nå? For ikke å snakke om de som allerede het Oslo – fordi de hadde ligget i Oslo. Oslo gamlehjem, for eksempel? Skulle de nå kalle seg Gamlebyen gamlehjem?
En fordel ved navnebyttet – som Aftenposten hadde vært motstander av – var ifølge avisa at man i det minste ble kvitt forkortelsen Xania, for ikke så snakke om «kråkeskriket» Kra.
Dagbladet hadde hyret inn skribenten Christian Gierløff, som benyttet anledningen til å slå et slag for S.C. Hammers nye bok om byens historie – hvilket det er all grunn til å støtte opp om. Hammers bok er fremdeles et standardverk når det handler om 1800-tallets byhistorie.
Nynorskavisa 17. mai hadde kjempet hardt for navneskiftet, og feiret med tittelen: Kristiania gaar over i soga – Oslo tek atter til. «Eit samla folk helsar det nye namnet velkome», siterte avisa statsminister Mowinckel på – han hadde riktignok i sin skriftlige hilsen til nynorskavisa presisert at det var «mange folk som har levd heile livet under det fyrre namnet og som difor med vedmod ser dette namnet kverv. Vi vyrder kjenslene deira», skrev Mowinckel, som presiserte at «i det store og heile staar eit samla folk og helsar det nye namnet velkome…»
Og mens navneskiftet ble markert høytidelig på Harald Hardrådes plass, mente Nationen at nede på Stortorget ville Christian IV «møysommelig stige ned av sokkelen og bedrøvet vandre bort i natten, stadig med ret pekefinger».
Morgenbladet kjempet til det siste – ikke for Kristiania, men Christiania med Ch: «I vore hjerter vil Christiania leve, indtil de holder op at slaa», skrev sjefredaktør Nils Vogt.
