General Glads gård på Festningsplassen står der nærmest ved en feiltakelse. Den er tegnet av Johan Henrik Nebelong, som også har tegnet Oscarshall på Bygdøy. Nebelong var glad i tårn og stukkatur, og gården regnes som et arkitektonisk hovedverk innenfor romantikken i Norge.
Huset er oppført for daværende plassmajor Christian Glad. Plassmajortittelen var uavhengig av den egentlige militære rangen, og Glad var på dette tidspunkt oberstløytnant. Først senere ble han generalmajor og kommandant på festningen.
På Hovedtangen, altså der Festningsplassen ligger i dag, hersket det i mange år et forunderlig kaos av private boliger og håndverksdrift og vertshus som vegeterte på festningens ulike virksomheter. Blant annet hadde fangene anledning til å kjøpe brennevin for sine surt ervervede dagpenger, og det var stadig fylleslagsmål mellom fanger og soldater. Det var kanskje ikke så bra for disiplinen.
Fra 1820 satte staten i gang en manøver for å rydde opp i forholdene og kjøpte de private eiendommene etter hvert som de ble til salgs. En av de siste som holdt stand var høkeren Peder Graff. Da han døde i 1840, skulle arvingene selge huset. Det var en falleferdig rønne, men tomta var selvfølgelig verdifull. Armédepartementet hadde fått en ramme på 2000 spesidaler for å kjøpe eiendommen, og Christian Glad fikk i oppdrag å møte på auksjonen med en fullmakt til å by på vegne av departementet. I stedet endte han opp som privat eier av hus og tomt. Deretter ble det på departementets initiativ et makeskifte slik at Glad ga fra seg litt av den nordlige delen av tomta, mot å få bygge sitt eget hus tett inntil plassmajorboligen. Dermed tegnet Nebelong de to tårnene «til at dække de skjæve Hjørner».
Hva som egentlig skjedde under auksjonen, og hvorfor det ble Glad og ikke staten som kom i besittelse av eiendommen, ble gjenstand for en granskning i Stortingets protokollkomite i 1845, og både i komiteens innstilling og i plenumsdebatten ble det kastet atskillig skygge over Glads handlemåte.
Dette kunne plassmajoren selvfølgelig ikke finne seg i. Han rykket ut i Morgenbladet og forklarte at han underhånden var bemyndiget til å by inntil 2780 spesidaler, men at andre hadde budt høyere. Han hadde derfor tatt sjansen på å by 3015 spesidaler og fikk tilslaget: «Jeg henvendte mig strax mundtlig til Armedepartementet og tilbød Samme at indtræde i mit Bud, – da jeg ved Auctionen havde gjort den hertil fornødne Forbeholdenhed – men fik til Svar, at Kjøbet maatte være for min egen Regning, da Departementet antog Eiendommen derved betalt meget over sin Værdi».
Dermed satt Glad med en eiendom han egentlig ikke hadde ønsket seg, men han så straks mulighetene. Han hadde egen formue, og som privat forretningsmann drev han papirmølla ved Akerselva som han hadde arvet etter sin far. Et siste forsøk fra statens side til å få omgjort eiendomshandelen slik at hele festningsplassen kunne komme forsvaret til gode, ble kontant avvist av Glad. Den staselige bygningen ble påbegynt i 1843, og på baksiden ble en av etasjene innredet til soldatkaserne som han leide ut. Dette ble det også bråk av – det kan du lese om her.
Ved folketellingen i 1865 bodde Christian Glad med sin husholdning i huset sammen med statssekretær Jacob Aall[1]sønnen til den mer kjente Jacob Aall og hans familie.
-gb-
References
| ↑1 | sønnen til den mer kjente Jacob Aall |
|---|
