Den umyndige kjøpmannen

Kjøpmannen Niels Kjøstelsen Krag var en av Christianias mest betrodde menn. Han drev sin vellykkede forretning fra en hjørnegård på Stortorget, der han blant annet solgte «røgede Gaasebryster», «holsteensk Perlemeel» og «tynnskallede Appelsiner». Han var flittig benyttet i byens affærer – som ansvarlig for innkvartering av soldater, som taxerborger og ligningsmann, og til slutt, fra 1829, som sjef for det lokale veivesenet.

Så sporet han plutselig helt av. Han brukte penger i øst og vest, kausjonerte for en rekke åpenbart tvilsomme lån og ga bort uforsvarlig store summer til veldedige formål. I juli 1830 måtte svigerfar gripe inn:

«Krags Forhold og Handlemaade i den senere Tid er saa aldeles forandret», skrev den gamle kjøpmannen Hans Thoresen i et brev til stiftamtmann Valentin Sibbern, som straks ekspederte saken over til magistraten i Christiania. Thoresen så det som en plikt «at gjøre, hvad der staaer i min Magt for at søge reddet, hvad der endnu maatte være i Behold af hans Formue».

Brevet, som vi finner i Byarkivet, var ledsaget av flere vedlegg. Leietakeren og familievennen Jacob Smith skrev at Krag hadde «paataget sig opfyldelsen af Giældsforskrivninger for andre Personer der ere aldeles ude af Stand til selv nu for Tiden at opfylde samme og til hvis Opfyldelse i Fremtiden aldeles ingen udsigt nogensinde haves». Dessuten hadde Krag brukt en ikke ubetydelig del av formuen til å kjøpe «aldeles unødvendige og unyttige Ting» – for eksempel flere kostbare hester, «saa at han for Tiden har 12, der synes at bevise for megen Ødselhed». Han hadde også betalt dyrt for fast eiendom, blant annet hadde han kjøpt landstedet Petersborg ved Drammensveien for 3500 spesidaler.

Doktor og senere professor i medisin, Christian Heiberg, ga sitt besyv med: At Krag «i sin Tale og sine Handlinger i de sidste Dager har i den Grad røbet en mod hans sædvanlige Charakter aldeles uoverensstemmende Sindstæmning, at han maa ansees for at lide af en virkelig Sindssygdom, bevidnes herved».

Svigerfars bekymringsmelding, med vedlegg, ble lagt fram for magistraten 24. juli 1830, og saken ble behandlet i full fart. Etter å ha innhentet en betenkning fra overformynderiet, ble Krag erklært umyndig to dager senere, med hjemmel i Christian den femtes norske lov fra 1687. I lovens tredje bok, 19. kapittel het det: «De, som ikke kunde være deris egen Værge enten for Alder, Vanvittighed, Ødselhed eller andre Aarsager, som af Øvrigheden billig kiendis, skulle have Værge.»

Det fantes ingen taushetsplikt eller diskresjon i slike tilfeller. Tvert imot. Magistraten rykket inn en annonse i avisene der de beskrev situasjonen som den var. Krag var «formedelst en ham paakommen Sindssvaghed, indtil videre, og saalænge ikke annerledes af Magistraten vorder offentliggjort, herved sat i Umyndigheds-Tilstand». Politiadjutant, senere politimester, Christian Andreas Dass ble oppnevnt som verge.

Mange hadde dratt nytte av Krags plutselige gavmildhet. Til Eugenias stiftelse, en institusjon for unge, fattige jenter, hadde han lovet bort 500 spesidaler og 100 pund bomull i tillegg til 10 potter melk daglig. Det så ikke så bra ut for bestyreren, Maria Schandorff, som drev stiftelsen ved hjelp av milde gaver fra byens bedrestilte borgere. En kritisk røst dukket opp i Morgenbladet etter et par dager og beskrev det inntrufne:

«Efter Rygtet skal han dertil være formaaet ved blendende Forestillinger fra Fru Schandorff, Dagen forinden han blev erklæret umyndig…». Ryktene var i ferd med «at kaste Skygge paa Fru Schandorffs Characteer», og kunne «kjølne den Iver» som borgerne viste overfor stiftelsens behov for støtte. Innsenderen oppfordret derfor «Fru Schandorff til at yttre sig angaaende denne Sag».

Dermed måtte Maria Schandorff rykke ut med en lengre redegjørelse, der essensen var at hun var «aldeles overbeviist om, at Hr. Krag var ved sin Forstands fulde Brug» da han tegnet seg for gaven, men hun ville gjerne gjøre oppmerksom på at gaven ikke var større enn det «der i andre Lande ofte bliver skjenket til milde Stiftelser».

Det var ikke vanlig at Christianias borgere ble erklært umyndige, men vi kjenner til noen tilfeller. Sammen med mange andre rundt omkring i landet, ble deres tilstand offentliggjort. Av og til ble de friske igjen og fikk sin myndighet tilbake, hvilket også ble offentliggjort. Dette skjedde tilsynelatende ikke med Krag.

Vi ser ikke noe mer til Niels Krag hverken i avisene eller i Byarkivet før han plutselig dukker opp i innreiselistene på Svinesund i slutten av mars 1831. Da kommer han fra København sammen med sin venn Jacob Smith, som hadde stilt seg bak kravet om umyndiggjøring. Tilsynelatende har Smith dratt ut av Norge alene et par uker i forveien, mens vi ikke har opplysninger om Krags utreise. Hva denne turen har handlet om, kan vi bare spekulere i.

I august samme år døde Niels Krag, «efter længere Tids Svaghed», som kona hans formulerte det i dødsannonsen. I kirkeboka går det fram at han døde av «nervefeber», eller tyfoidfeber som det heter i moderne sjargong. Denne sykdommen herjet i Skandinavia rundt 1830, og for mange var den dødelig.

Etter enkefru Louise Thoresen Krag finner vi flere spor etter mannens død. Det ser ut til at hun økonomisk greier seg bra med sine tre barn^[1]datteren Maren Margrethe Johanne Sophie giftet seg med fetteren til restaurantkongen Hans Johan Lorange, som du kan lese om her. I 1834 skattes hun for en inntekt på 1600 spesidaler, og er dermed blant de klart bedrestilte i byen. I 1845 er hun registrert med en formue på 30.000 spesidaler, absolutt i øvre skikt. I flere år verserer hennes navn i rettsapparatet i opprydningen etter mannens plutselige eskapader. Blant annet har hun utestående verdier i Frogner hovedgård etter Morten Ankers konkurs så sent som i 1836. I 1834 vant hun fram i Høyesterett i en sak mot Johann Ludwig Tiedemann (han med tobakksfabrikken) om en kausjon Niels Krag hadde gjort for et lån Tiedemann hadde gitt til Magnus Thyrholm (som ikke hadde betalt lånet sitt, akkurat som Jacob Smith hadde forutsagt), der Tiedemann først hadde vunnet i byretten forutsatt at han kunne avlegge ed på at han hadde vært uvitende om «at afdøde Kjøbmand Niels Krag var sindssvag» da kausjonen ble gitt.

-gb-

Slik gikk det da Niels Ytteborg overtok som veiinspektør etter Niels Krag.