Teaterslaget i 1913

Teaterslaget beskrevet i vitsebladet Hvepsen.

I 1913 hadde nynorskfolket endelig fått sitt eget teater i hovedstaden. Man skulle tro at alle hjerter gledet seg, men da Det norske teatret satte opp Jeppe på bjerget i oktober, ble det for meget for riksmålsungdommen. Oppe på galleriet ble det «kløvede pander og bloddryppende næser» før opptøyene fortsatte ute i gatene i flere dager etterpå.

Mandag 13. oktober hadde bortimot hundre gymnasiaster flokket seg på galleriet i Bøndernes hus for å pipe under forestillingen, men målungdommen hadde også mobilisert kraftig. Tilsynelatende hadde det endt med tap for riksmålsfløyen etter kraftige kamper oppe på galleriet, i trappen og i korridorene. Etter hvert kom politiet, og forestillingen kunne til slutt fortsette med politivakter stasjonert rundt omkring i salen.

Kvelden etter var det nye tilløp til bråk, og Aftenposten noterte at publikum for en stor del «hørte fremtiden til», altså ungdom mellom 15 og 20 år. Denne gangen unngikk man slåsskamp inne i salen, men utenfor var det pipekonsert. Aftenposten kunne fortelle at gaten var svart av folk mellom Karl Johan og Kristian IVs gate.

Man kan imidlertid nå ane at avisredaksjonene har ulike innfallsvinkler til det som utspiller seg. Mens Aftenposten toner ned dramatikken, tegner Venstre-avisa Dagbladet et annet bilde: «Der pipes og hujes av hundreder av mennesker, som har ventet og ventet for at faa opleve noget». Så trakk Dagbladet linjene tilbake til kampen om det norske flagget, der det fantes svenskvennlige krefter som sto hardt imot: «Nu har man samlet sine kræfter til piping av det norske maal, fordi det har reist sig sin egen scene».

Det konservative Ørebladet serverte imidlertid en helt annen versjon. De mente at gymnasiastene den første kvelden bare hadde «givet sit Mishag tilkjende, hvilket selvfølgelig er tilladt. Landsmaalsungdommen har benyttet sig af sammenfoldede Lommeknive og Slaashansker». De mente det var et under at gymnasiastene slapp unna uten varige men. Dessuten var det en kjent sak at målungdommen stadig hadde pipekonserter på Nationaltheatret og at de lagde bråk på riksmålsmøtene.

Det norske teatret holdt til i Bøndernes hus i Rosenkrantz gate. (Ukjent foto, Oslo museum)

Også onsdag kveld var det atskillige riksmålsgymnasiaster blant tilskuerne, men også stort politioppbud i salen, slik at forestillingen kunne gjennomføres, riktignok avbrutt av noen pipekonserter, ispedd bruk av «knaldbomber» og nysepulver. Utenfor teateret var det imidlertid fullt av folk, beskrevet i Aftenposten som «et formelig folkehav, som bølget udenfor Bøndernes hus og i de tilstøtende gader». Politiet arresterte noen av demonstrantene, som «fulgtes af et større folketog til Møllergaden nr. 19». Deretter vendte mengden tilbake til Bøndernes hus, og det var også pipekonserter utenfor redaksjonslokalene til nynorskavisa «17de Mai» i Citypassasjen. Aftenposten anslo at 6000 mennesker var til stede under demonstrasjonene, men at det i tillegg til teatergjengere og gymnasiaster også var snakk om «brave borgere af staden, som vilde se paa morroen, dagdrivere, haandverkssvende og arbeidere til dels med kjærester under armen og en hoben smaagutter som var paafærde overalt».

Dagbladets versjon var langt verre, i det de beskrev som «optøier og gateuorden»: «Den hele affære har nu faat et saa alvorlig tilsnit, at det maa være i alle parters interesse at faa en øieblikkelig ende paa uvæsnet.» Ifølge Dagbladet kunne det ha vært 10-12.000 mennesker tilstede; «deriblandt en mængde av byens værste ramp, gatepiker og idethele bærmen av befolkningen».

Torsdag kveld nådde urolighetene nye høyder. Også denne kvelden startet det inne i teateret, med piping og bruk av stinkbomber (!), men utenfor ventet tusenvis av mennesker – beskrevet slik i Aftenpostens referat: «…optøierne havde igaaraftes forsaavidt en anden karakter, som de ikke længere stod i nogensomhelst forbindelse med maalspørgsmaalet eller maaltheatret, men simpelthen var optøier, spetakler rettet mod politiet»

Selv om Aftenposten på ingen måte var noen nynorskvennlig avis, var avisa heller ingen tilhenger av gateuorden: «Vi maa, som politimesteren sagde, faa en slut paa dette nu. Rampen skal se, at det dog er politiet, ikke dem, som regjerer her.»

Gjennom helgen ebbet urolighetene ut, og Dagbladet rundet av en med en bredside mot «Kristianias høirepresse, som ved sit flaasete og forstaaelsesløse gjeip overfor landsmaalet har opalet en vet- og sanseløs fanatisme hos hovedstadens unge kulturspirer».

-gb-