I 1826 endte et tilsynelatende tøysete veddemål mellom Christiania-magnaten Jørgen Young og Halden-aristokraten Carsten Tank opp i Høyesterett, etter at det var klart at tsar Aleksander I likevel ikke hadde invadert Norge.
Stortingssesjonen i 1821 er en av de mest dramatiske i historien, og blant dem som bidro sterkt til urolighetene var grosserer Jørgen Young, som representerte Christiania. Han ble valgt sammen med sine kjøpmannskolleger Marcus Pløen og Even Stenersen, med embetsmannen Andreas Arntzen som en moderat fjerdemann.
De tre kjøpmennene, som alle var blant de «nye menn» i Christiania etter at de gamle patrisierfamiliene var falt fra maktens tinder, sluttet seg til en pussig opposisjonsallianse som markerte motstand mot alt som var svensk. Blant flere brennbare saker var forslaget til en ny adelslov noe som virkelig satte fyr på forsamlingen.
I prinsippet ble det tent et blått lys for den norske adelen allerede på Eidsvoll i mai 1814, i kraft av Grunnlovens paragraf 108, der det het: «Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideicommisser maae for Eftertiden oprettes.» Men det var først i 1816 at Stortinget gjorde et vedtak som pekte fram mot en avskaffelse av det eksisterende adelsvesenet – ved at de adelige familienes ennå ufødte barn ikke skulle kunne arve adelige titler og privilegier.
Kongen nektet å sanksjonere dette vedtaket, men Stortinget lot seg ikke skremme, og gjorde vedtaket en gang til i 1818. Dermed var det klart for et endelig oppgjør om adelsvesenet i 1821. Ved tredje gangs vedtak kunne ikke kongen nedlegge veto igjen, ifølge Grunnlovens paragraf 79.
Jørgen Young hadde kjempet seg fram i tilværelsen. Han hadde mistet begge foreldrene som barn. I folketellingen for 1801 finner vi ham som kramboddreng i Vaterland . Deretter går det bratt oppover til han ender som Christianias rikeste mann. Underveis går det brutalt for seg, og et av hans karaktertrekk ser ut til å være en total mangel på respekt for autoriteter. At noen burde fødes til privilegier var ikke en del av hans politiske ideologi. Ikke rart at han var en av lederne i kampen for adelsloven.
På den motsatte siden finner vi Halden-kjøpmannen Carsten Tank, trelasthandler og tidligere statsråd i den kortvarige regjeringen til Christian Fredrik i 1814. Han spilte en dubiøs rolle og prøvde seg først som opposisjonell før han fant seg til rette som en svoren kongevenn.
Carl Johans dulgte trusler om militærmakt kulminerte i den store militærleiren på Etterstad, men i propagandakrigen sørget han også for å sette ut rykter om at Russland kom til å angripe Norge dersom Stortinget vedtok adelsloven. Mer skulle det ikke til før Carsten Tank falt inn i folden som tilhenger av en fortsatt adelsordning – og gjerne utvidet, slik kongen ønsket seg.
Mens Jørgen Young bare blåste av ryktet om en russisk invasjon, trodde Tank på trusselen – så klippefast at han til og med inngikk et veddemål med Young om spørsmålet. Han satte 300 spesidaler på at vedtaket ville føre til at Russland ville erklære krig mot Norge og Sverige innen utløpet av september samme år. September kom og gikk uten noen russisk krigserklæring. Young ville gjerne innkassere gevinsten, men Tank nektet å betale.
Nå var ikke Young den som ga seg så lett. Han tok saken via forliksrådet i 1823 til byretten i Fredrikshald (Halden), der han riktignok tapte på Tanks hjemmebane i 1824.
Året etter vant imidlertid Young fram i Stiftsoverretten. Dermed var det Tanks tur til å anke, og i 1826 tapte Tank endelig i Høyesterett – på et tidspunkt da det ikke var stort igjen av hans forretningsimperium, så 300 spesidaler pluss renter og omkostninger var ikke lenger småpenger for den konkurstruede Carsten Tank. I tillegg kom saksomkostninger på 60 spesidaler. Dessuten måtte han bøte 50 spesidaler til statskassen for «unødig Trette» – alt i alt 410 spesidaler, som ifølge Norges Banks priskalkulator ville utgjort nesten 150.000 kroner i dag.
Det tapte veddemålet bidro slik til Tanks spektakulære konkurs et par år senere. På sett og vis var konflikten mellom Young og Tank symptomatisk for tiden – oppkomlingen Young vant over aristokraten Tank, som var fetter til Carsten Anker og inngiftet i den adelige Cappelen-familien. Hjemme i Christiania var Young på sin side på vei mot toppen.
-gb-
