
Arbeiderbladet, 22.2. 1924: Kristiania nye posthus står nu fullt ferdig til å tas i bruk og lørdag 23. februar kl. 12 middag vil den høitidelige innvielse, som blir ganske enkel, finne sted. De tilstedeværende, hvoriblandt kan nevnes kongen, regjeringen, stortingets presidentskap, poststyrelsen og flere andre, vil bli vist rundt i det imponerende bygg, hvis historie postmester Schøning derefter vil redegjøre for. Dermed er hele den programmessige høitidelighet forbi.
Samme dag klokken 2 eftermiddag flytter alle de avdelinger, som ennu holder til i den gamle gård i Karl Johans gate inn i den nye bygning, og mandag morgen er det nye posthus fullt beredt til å motta og utføre ekspedisjonene.
I 1647 blev det norske postvesen organisert. I de århundreder som siden den tid er forløpet, har hovedstadens postkontor hatt tilholdssted på mange forskjellige steder. Hvor dets første lokaler var, er man ikke helt sikker på, men i 1661 hadde det tilhold på hjørnet av Rådhusgaten – det nuværende Kirkegaten 7.
Fra dette lokale, hvor postkontoret var i ca. 30 år, og inntil det 180 år senere i 1891 flyttet inn i sitt nuværende lokale – Karl Johans gate 14 – har Kristiania postkontor hatt tilholdssted lengere eller kortere tid på ikke mindre enn 9 forskjellige steder.
Postkontorets nuværende gård, som er velkjent av den nulevende generasjon og hvor Kristiania postvesen har hat sine lokaler, avløses i disse dager av den nye, store bygning i Dronningens gate. I den gamle bygning som lå her, holdt Stortinget til inntil stortingsbygningen blev tat i bruk, og her var også Kirkedepartementet i en rekke år.
For over tyve år siden reistes kravet om et nytt posthus for hovedstaden. Det har kostet meget arbeid å nå dit, hvor man står i dag: å se det store moderne posthus fullt ferdig til at tas i bruk. Spesielt var det vanskelig å få staten med på planene. I 1911 var man nådd så langt at der kunde avholdes arkitektkonkurranse. I 1912 blev arkitekt R. E. Jacobsen efter en ny konkurranse, ansatt som utførende arkitekt. Da verdenskrigen i 1914 brøt ut, så det ilde ut for posthusplanene, men heldigvis red man stormen av, og i oktober samme år gjordes det første spadestikk på tomten. Tre år senere, i februar 1918, var den ene del av det store kompleks – vestfløien – fullt ferdig, og i disse dager – altså seks år efter – kan også hovedfløien tas i bruk. Den største del av æren for at hovedstaden omsider har fått nytt posthus tilkommer postmester Schøning, som alltid og med aldri sviktende energi har arbeidet for dette store mål.