Denne idylliske småbåthavna og kanalen er egentlig anlagt som den største av de to tørrdokkene på Aker mekaniske verksted. Den sto ferdig i 1920, og var stor nok til å ta imot det største skipet til Den norske amerikalinje.
Den første store tørrdokken på verkstedet lå i den gata som nå heter Fjordalleen, altså der du finner bakeriet «Kveitemjøl», men etter hvert som båtene ble større, økte kravet til verkstedets kapasitet. Den nye dokken målte 575 ganger 78 fot – altså 175 meter lang og 24 meter bred. Den rommet 32000 kubikkmeter vann og kunne tømmes på maksimalt tre timer.
Staten var grunneier, men stilte i mai 1914 arealet gratis til disposisjon mot at marinen i fredstid fikk fortrinnsrett til å få dokksatt fartøyene sine til en forhåndsavtalt pris. I tilfelle krig, skulle dokken utelukkende disponeres av marinen, og Aker kunne ikke selge dokken uten forsvarsdepartementets tillatelse. Så kom altså krigen, og prosjektet ble kraftig forsinket.
Det første skipet som besøkte den nye dokken var det nye Fred. Olsen-skipet D/S Brabant, som hadde overtatt navnet etter den båten som ble torpedert i 1917.
Thorbjørn Berntsen jobbet på Akers mekaniske fra 1951. En av de første jobbene hans der var i tørrdokken, der hjelpemotorene til en Wilhelmsen-båt skulle skiftes. Eksosrørene måtte rives ut: «Vi hogde asbestisolasjon av røra i dagevis […] Inni var det asbestpulver eller nærmest støv. Ingen hadde snakket noe om åndedrettsvern, og vi banket og slo så asbesten stod som en sky».
Vet du forresten hvor Olav Tryggvasons plass lå? Den ble vel egentlig aldri ordentlig etablert, men du finner den på kartet fra 1900, like inntil enden av tørrdokkens plassering. Hensynet til skipsindustrien vant fram, og på kartet fra 1921 ser vi spissen på tørrdokken omtrent der det står «Trygvesöns» på 1900-kartet.
-gb-
