Christianias første avis

25. mai 1763 kom det første nummeret av Norges første avis ut i Christiania. Norske Intelligenz-Seddeler skulle vise seg å bli en suksess og ble etter hvert videreført som Christiania Intelligentssedler før den gikk inn i Verdens Gang i 1920. Utgiveren, Samuel Conrad Schwach, var nok spent på mottakelsen, for i åpningsnummeret het det:

«… saa forevises dette Stykke, som en Prøve, der viser hvortil samme kand tiene, og skal Fortsættelsen herefter udkomme hver Torsdag. Dog bygges dette Løvte og denne heele nyttige Indretning fornemmelig paa alle Patrioters Godhed og Villighed, i at indsende til Bogtrykkeriet alt hvad dertil eragtes tienligt.»

Samuel Conrad Schwach hadde innvandret fra Polen, og hadde giftet seg til trykkeriet gjennom sitt ekteskap med enken etter boktrykker Jens Andersen Berg. Egentlig hadde han slett ikke noe «privilegium» til å gi ut aviser, men mye tyder på at han sto under beskyttelse av byens øverste leder, den mektige magistratspresidenten Nicolai Feddersen – som muligens var den egentlige pådriveren for at Christiania skulle få sin egen avis. Etter hvert ser vi også at magistraten ofte benytter seg av Intelligensseddelen til å informere befolkningen om offisielle nyheter.

Navnet – Intelligenz-Seddeler – hadde Schwach hentet fra utlandet. Både i Frankrike, England og Tyskland fant man avisutgivelser med likelydende navn: Intelligence Bills, Billets d’Intelligences, Intelligenz Zetteln.

Legg merke til den håndskrevne datoen! Den tyder på at Schwach hadde produsert det første nummeret ferdig før han bestemte seg for hvilken uke det skulle komme ut – og så i siste liten skrevet inn datoen for hånd.

Så var dette heller ingen nyhetsavis som måtte ut med det aller siste som hadde skjedd. Førstesiden var dominert av et «Vers til Publicum», der det blant annet het:

«Et Folk, som ej har gjort sig ret bekiendt paa Jorden, Maa have for sine Kraft sin egen Tale-Tolk.»

På neste side handlet det om «Oeconimiske og andre Efterretninger», og her var hovedoppslaget et nyttig tips «Om Citroner at forvare Vinteren over i Norge». Artikkelen var så lang at den strakk seg over to utgaver, og i nummer 3 ble den avløst av en veiledning om sauehold.

I den fjerde utgaven, 15 juni, bringer redaktøren utdrag av brevene som «Madame Ø» skrev hjem fra Christiania i 1755 – «for at viise Fremmedes Censurer over Nationen». Brevene fortsatte som føljetong utover sommeren.

Helt blottet for nyheter er det første nummeret ikke. Leserne får vite siste nytt om befolkningsutviklingen i byen, selv om det åpenbart har gått litt fort i svingene for Schwach: «Fra 1. til den 10. mai er i Byens Kirke døbt: 7 Børn: Begravne 17. Altsaa 7 fleere døde end fødde.» Likeledes opplyses det at kjøpmann Augustinus Halvorsen har giftet seg med jomfru Susanna Bøyesen, og man får oppgitt de nye takstene for pakkepost til København. Man får også vite at «en omløbende Quinde» er arrestert, og at det er beslaglagt atskillig tyvegods som kan hentes i arresten, deriblant to par laken og en liten gryte.

Ellers annonserer Madame Jørgen Pedersen (enken, altså) på hjørnet av Rådhusgata og Store Strandgate med sitt utsalg av ansjos, sitronsaft og akevitt, mens kjøpmann Frans Gottlieb reklamerer for et parti dansk hornlim. Det er jo annonsene som skal bli det økonomiske grunnlaget for avisa. Annonsene skulle koste fire skilling for bekjentgjørelser under seks linjer – «over 6 Linier efter nærmere Foreening».

Schwach er også avhengig av «alle Patrioters Godhed og Villighed» når det gjelder avisas innhold. Og det tar ikke lang tid før mange av byens borgere griper til fjærpennen for å lufte sin lyriske åre eller sine synspunkter på dette og hint – som oftest anonymt.

Noen egentlig nyhetsavis i moderne forstand blir ikke Intelligensseddelen før etter 1850. Men underveis kan Christianias befolkning holde seg orientert om hva som skjer i byen, i form av offisielle meddelelser fra myndighetene, annonser om auksjoner og utsalg, og ikke minst gjennom bidrag fra «indsendere» som har noe på hjertet – gjerne av det nokså fornærmelige slaget, slik man kan lese om i 1815.

-gb-