Mens vår tids kongelige gjerne reiser langt vekk fra Norge for å få seg en utdannelse var situasjonen nokså annerledes under den svensk-norske unionen. Kong Karl XV, sønn av Oscar I og storebror til Oscar II er en av nokså få kongelige med universitetsutdannelse fra Norge.
Av Oskar Aanmoen
Det var våren 1845 at daværende kronprins Karl og hans far Oscar I ble enige om at Karl skulle tilbringe en utviklingsperiode i Norge. Unionens kronprins holdt på med studier i Uppsala, men på denne måten kunne unionens kommende konge også skryte på seg å ha norsk utdannelse. Dessuten håpet den unge kronprinsen på å få en hel del nye bekjentskaper i Norge. Karl flyttet derfor midlertidig til Christiania, inn i det nå nedbrente paleet og bodde der, ettersom det kongelige slott ennå ikke var helt ferdigstilt. Men kronprinsen oppholdt seg også en god del på Bygdøy når fritiden tillot det.
Under oppholdet i Norge studerte kronprinsen helt andre fag enn det han hadde gjort i Uppsala og ble kjent med en hel del av Norges store hjerner. Julius Thaulow underviste Karl i kjemi, Rudolf Keyser underviste i norske antikviteter og Peter Andreas Munch i norsk topografi og sagalitteratur. Kronprinsen fikk også leksjoner i rettshistorie, kriminologi, geografi og konstruksjon av bygninger.
Nils Dalberg var til stede under noen av de festene som unge Karl deltok på under studietiden i Christiania. En historie skrev han ned, ettersom den hadde brent seg fast. Det var en gang en fest de hadde vært på. Karl hadde fått en veldig god tone med en helt vanlig norsk student. Denne studenten visste slettes ikke at det var en kongelig han snakket med, det var veldig tydelig. Karl syntes dette var helt greit, mens de andre gjestene som godt visste at mannen de delte salong med var kronprins av to riker, de syntes hele seansen var riktig festlig.
Alle ble de fulle og fornøyde, og først neste morgen fikk den stakkars studenten vite at det var kronprinsen han hadde snakket med kvelden før. Da ble han forfjamset. Han gikk ned til paleet og banket på, der stod prins Karl med et smil om munnen og tok imot ham. Men nå hadde ikke studenten kommet for å møte Karl, nå hadde han kommet for å møte kronprinsen. Studenten lurte på om han ikke kunne få et signert fotografi av ham, som et minne. Da ble Karl noe fornærmet. Han tok så en liten pyntekrone i tre, skår av toppen slik at kronen ble åpnet og slang den bort til studenten. «Her har du mitt portrett og navntrekk», sa han og ba mannen om å gå igjen. Men Karl fikk nok litt dårlig samvittighet for sin ufine gest. Allerede neste dag ble studenten oppkalt og bragt tilbake til paleet, så fikk han et signert fotografi av kroprinsen, slik han hadde ønsket.
Kronprinsens tid ved universitetet i Christiania var kort, han var her ikke mer enn et snaut halvt år før han dro tilbake til Uppsala. Kort tid senere avsluttet han sin sivile utdanning og begynte på det han likte bedre, den militære utdanningen. Tiden i Christiania var som ellers i kronprinsens liv, preget mer av fest enn av alvor og harde studier. Kronprinsen fikk likevel gode forbindelser til en rekke nordmenn, som skulle vise seg å være avgjørende med tanke på at kronprins Karl elleve år senere ble utropt visekonge av Norge og bodde her i landet i over ett år før hans far døde.
