Oslohistories lesere vil kjenne Carl Jeppesen, Arbeiderpartiets første ordfører i hovedstaden, gjennom flere saker på nettstedet. Nå har historikeren Tallak Moland skrevet en interessant biografi om denne helt sentrale pioneren, som kom fra København som arbeidergutt og kjempet for arbeidernes rettigheter hele sitt liv mens han selv gjennomførte en formidabel klassereise.
Boka om Carl Jeppesen er en nasjonal fortelling om mannen som var blant Arbeiderpartiets grunnleggere, partiformann og redaktør for partiets hovedorgan, men den er også historien om et viktig kapittel i hovedstadens politiske historie. Og det starter nokså dramatisk – med den banebrytende fyrstikkarbeiderstreiken i 1889, der Jeppesen tar rollen som streikeleder.
Etter hvert som partiet vokste og stemmeretten ble mer rettferdig fordelt, havnet Jeppesen i kommunepolitikken som Arbeiderpartiets første mann. Han møtte motstand, ikke bare fra politiske motstandere, men også internt fra mer radikale partifeller som mente at den parlamentariske retningen, kjennetegnet ved behovet for kompromisser og små skritt, ikke var veien å gå. Etter århundreskiftet stod maktkampen mellom sosialdemokratene og de revolusjonære, ledet av Martin Tranmæl. Et hovedpunkt i boken er Arbeiderpartiets landsmøte i 1918, da de revolusjonære overtok makten i partiet, mens Jeppesen og hans meningsfeller ble taperne.
Men før det skjedde, hadde altså Jeppesen brutt en viktig barriere ved å bli Arbeiderpartiets første ordfører i hovedstaden – i 1916, den gangen et ubetalt verv. Det ble en vanskelig periode, der befolkningen fikk føle konsekvensene av krigen i Europa, selv om Norge ikke deltok i krigshandlingene. Men de sosiale reformene som ble gjennomført i bystyreperioden, var begynnelsen på utviklingen av en velferdskommune.
I boka gir Moland god plass til å skildre den nokså utypiske arbeiderlederen som Jeppesen var. Han hadde klassebakgrunnen i orden, men snakket godt med alle han traff – om det så var hans landsmann som satt som konge på slottet. Den danskfødte arbeidergutten gjorde en klassereise etter at han kom til Kristiania sammen med sin Hulda. Fra en beskjeden start i en liten leilighet i Prinsens gate endte han i en 11 roms bolig i Niels Juels gate etter at han og Hulda i flere år hadde drevet en lukrativ sigarforretning i Storgata. De revolusjonære i partiet mislikte hans borgerlige vaner og manglende støtte i avholdssaken. Han hadde et liberalt grunnsyn og var en grunnfestet demokrat i en tid der mange av hans partifeller hadde langt mer revolusjonære hensikter. Så ble han da også uglesett i de kretser som overtok ledelsen av Arbeiderpartiet i 1918, og han selv gikk over i det som en stund ble hetende Norges socialdemokratiske arbeiderparti. Han rakk å oppleve samlingen av partiet før han døde i 1930.
Boka om Carl Jeppesen kan kjøpes eller bestilles i bokhandelen eller på nett.
