I 1833 malte den 25 år gamle Frederik Hansen Sødring dette bildet fra Ekeberg. Det gir ikke all verdens detaljer av byens utseende, og det er vel først og fremst området rundt Gamlebyen kirke som kommer til sin rett.
Maleren var født i Danmark, men bodde en periode i Norge sammen med sin kjøpmannsfar Peder Hansen Sødring og sin stemor Else Kirstine Bay, etter at faren ble slått konkurs i hjembyen Aalborg.
Frederik var for øvrig broren til en av de to studentene som sørget for å legalisere bruken av hurrarop under 17.mai-feiringen. Det skjedde ved en høyesterettsdom i 1833, etter Hans Christian Sødring ble arrestert sammen med Peter Herman Schenck. De hadde klatret opp i et stillas i kvadraturen 17. mai 1832, der de gjentatte ganger hadde ropt hurra for dagen, før de ble arrestert.
I politiretten ble den ene dømt til å betale en mulkt på to spesidaler, mens den andre ble frikjent. Politiet syntes dette ble altfor mildt og anket til Høyesterett der saken kom opp i februar 1833. Der var den åpenbart nasjonalsinnede opposisjonshelten Jonas Anton Hielm aktor mens den senere statsråd og legendarisk veltalende advokat Hans Christian Petersen var forsvarer. For å sitere Morgenbladet: «Proceduren førtes med saamegen Alvor som Sagen kunde fortjene, og Politieactor vistes saamegen Skaansomhed som Ironien bedst tillod.»
Vi forstår av referatet og av domsvoteringene at rettssaken må ha foregått i gemyttlig munterhet, og begge de to tiltalte ble denne gang blankt frifunnet. Nasjonaldagens hurrarop hadde altså endelig fått juridisk beskyttelse.
Malerbroren – Frederik – var svært påvirket av vår egen J.C. Dahl, og malte for det meste landskapsmotiver som han hentet i Skandinavia og i Tyskland. Ifølge et dansk kunstnerleksikon betegnes Frederik Hansen Sødring som «en samvittighedsfuld og vel udviklet, men ikke meget selvstændig Kunstner».
-gb-
