Gjennom tre dramatiske kvelder i august 1862 sto hovedstaden på ende som følge av at et ondsinnet rykte spredte seg som en ild blant innbyggerne. Tusenvis av mennesker stimlet sammen for å ta et oppgjør med bakermester Jens Peter Bordoe, fordi han angivelig hadde mishandlet sin egen sønn til døde.
Vi vet ikke hvem som sto bak ryktet, men det må ha ulmet i flere dager. Urolighetene kom først til syne lørdag 9. august, da Bordoe og hans kone sammen med mange andre hadde møtt fram på brygga for å ta imot kongeparet, som kom på besøk til Christiania.
Folk skal ha vært forarget over at den antagelig intetanende Bordoe ikke var sørgekledt etter sønnens død, og i at han i det hele tatt viste seg offentlig. Så eskalerte situasjonen de neste dagene. Onsdag ettermiddag spredte det seg et nytt rykte om at en likkiste skulle være observert i nærheten av Bordoes bolig, og at sønnens lik skulle være transportert til Rikshospitalet «for at blive begravet i al Stilhed derfra». Hvor opphisset stemningen i byen var, illustreres også ved en faktisk hendelse ved Rikshospitalet samme dag, der det ifølge Aftenbladet skulle ha samlet seg en tallrik folkemasse da en avdød tjenestepike skulle følges til graven – og de var ikke fornøyde «førend Kisten var aabnet tvende Gange». Morgenbladet undersøkte saken og kunne tre dager senere bringe en formodentlig mer korrekt versjon av det inntrufne. Det var ikke sant, skrev Morgenbladet, at det var snakk om en tallrik folkemasse – uten at saken ble særlig bedre av det. Ifølge Morgenbladet hadde det samlet seg en del folk utenfor Rikshospitalet, «hovedsaglig gamle Koner og Børn […] da en Tjenestepige skulde begraves, i den Formening, at det var Liget efter en ihjelslaaet Dreng. To gamle Koner kom ind i Ligstuen, førend Laaget var lagt paa Kisten, hvilket først sker i det Samme Liget skal bæres til Graven, og Vagtmesteren fandt ingen Grund til at nægte dem Adgang. Men nogen Aabning af Ligkisten er ikke foregaaet.» I kirkebøkene kan vi se at det må ha vært liket av den stakkars tjenestepiken Tobine Oline Nielsdatter som ble «kontrollert». Hun hadde dødd i barselseng noen dager tidligere, 22 år gammel.
Ryktene hadde nå fått ny næring av en historie om at Bordoe også hadde slått i hjel en bakerdreng, kjørt i hjel to hester og flere andre grusomheter, og torsdag kveld begynte folk å samle seg utenfor huset hans. Fredag 15. august ble det virkelig dramatisk. I Morgenbladets omtale het det: «Norges Hovedstad var igaar Aftes Skueplads for de forargeligste Pøbeloptrin.» Ifølge avisa hadde 6000 mennesker møtt fram på Karl Johans gate utenfor Bordoes hus på hjørnet av Lille Grensen. Aftenbladet doblet til 12000 – men uansett var det mye folk. Noen egentlig voldelig trussel var det vel ikke snakk om – «Der blev pebet, hujet og skreget Hurra» – men stemningen var hatsk, og politiet måtte innkalle forsterkninger fra Akershus festning i form av ridende soldater.
Heldigvis kom ingen til skade; «kun de, der rørte ved Kavalleristernes Heste, fik sine Rap med den flade Klinge». Men politiet tok i bruk et nytt og hittil ukjent våpen mot urostifterne: «Politimesteren lod tre Slanger ved Brandfolk besprøite de tætte Masser udenfor Huset; der flygtede ind i de nærmeste Gader under Hujen og med Raabet: Brand, Brand.» Bordoe selv var ikke hjemme og slapp å bli konfrontert med den opprørte folkemassen. Også lørdag kveld møtte folk fram i store skarer for å vise sin avsky, men da hadde temperaturen senket seg betraktelig.
Saken vakte stor oppmerksomhet og ble viet mye spalteplass i avisene både innenlands og i resten av Skandinavia, blant annet i Aftonbladet og Berlingske Tidende.
Ryktene om Bordoes brutalitet var fullstendig usanne. Den ene fjæren som formerte seg til en hel hønsegård besto nok i at en av sønnene hans faktisk var død – men på et tidligere tidspunkt og i et skipsforlis som bakermesteren ikke hadde hatt noen befatning med. Ifølge Aftenposten[1]16.8. 1862 – fra mikrofilm i Nasjonalbiblioteket var en av Bordoes sønner på Ringerike, «hvor han af sin Fader blev afsendt for at komme fri fra alt slet erhvervet Selskab herinde i Byen», mens han relativt nylig hadde fått beskjed om at den andre sønnen altså hadde omkommet i et skipsforlis. Dermed hadde publikum «sat disse to Omstændigheder i Forbindelse med hinanden og deraf som sædvanlig gort en Myg til en Elefant».
Like fullt sto konspirasjonsteoriene sterkt blant mange, slik Morgenbladet kunne fortelle i slutten av september:
«En stor Mængde af den simplere Klasse fastholder endnu den Mening, at de første Rygter om en forøvet Mishandling paa Bager Bordoes Søn og dennes paafølgende Død ere sande, og siger, at saavel Politiet som Aviserne have faaet Dusører af den formuende Mand, for at Sagen skulde blive neddysset.»
36 mennesker – alle menn, selvfølgelig – ble bøtelagt etter omfattende forhør. Oslohistorie.no har funnet forhørene i Riksarkivets politiprotokoller [2]SAO/A-10085/I/Ic/Icb/L0063 og må konkludere som Morgenbladet; at «Intet er fremkommet med Hensyn til de udspredte Rygters Oprindelse». Faktisk gjorde ikke engang politifullmektig Jens Kahrs noe forsøk på å finne ut av det. Derfor er forhørsprotokollen full av folk som må forklare seg om hvorfor de ikke fjernet seg på politiets oppfordring og hvorfor de ikke unnlot «at raabe Hurra» når de visste at de skulle tie stille. Kahrs bemerker til slutt at han forsettlig har unnlatt «at efterspore Rygtesmedene og Ophavsmændene, som noget der formodentlig bliver paatalt ad privatretslig Vei». Et slikt søksmål fra Bordoes side ser ikke ut til å ha funnet sted, så ryktesmedene slapp tilsynelatende unna ustraffet.
-gb-
