Den nye nattmannen

I denne delen av Maridalsveien bodde Jacob Andersen da han ble ansatt som nattmann i 1831. (Foto: .M. Holmsen 1912, Oslo museum)

I 1831 fikk marketenteren Jacob Andersen jobben som nattmann i Christiania. Det var fem søkere til stillingen. Skal man dømme etter søknadene, fikk Jacob jobben fordi han hadde det verst. Mens Gullich Erichsen, som ikke fikk fortsette i stillingen, skrev den bitreste søknaden.

Nattmannen var byens dotømmer, og jobben måtte foregå nattestid – derav tittelen. Innbyggernes etterlatenskaper ble fraktet opp gjennom Natmandsstrædet (nå Pilestredet) til den daværende Natmandshaugen, omtrent der Rikshospitalet lå fram til 2000. I 1823 hadde byen begynt å rykke for nær, og man flyttet lagringsplassen lenger opp til omtrent der Fagerborg kirke ligger nå. Det var da Gullich Erichsen tok fatt på oppgaven.

Det har vanket lite ære og berømmelse for de som har hatt stillingen, men i Riksarkivets kjeller[1]SAO/A-10711/O/Ob/L0003 har vi funnet en bunke søknader som gir et bittelite innblikk i hvem som kunne tenke seg å ta på seg det strevsomme arbeidet vinteren 1831.

Fagerborg kirke og Stensparken 1905. (Foto: Per Adolf Thorén, Oslo museum)

Først og fremst var det mannen som hadde hatt jobben siden 1823, og som hadde opparbeidet den nye nattmannshaugen i den nåværende Stensparken. Gullich Erichsen var opprørt og forbannet over at magistraten av en eller annen grunn ikke ville la ham fortsette i tjenesten. Han kunne ikke vedkjenne seg “at have begaaet nogen stor feil”, og hevdet at han hadde investert over 300 spesidaler for å opparbeide den nye tomten – “saa jeg kan ej nægte for at Afsigelsen falder mig tungt”, skriver han. Han vil derfor gjøre magistraten “opmærksom paa mit Arbejde paa Eiendommen, har opkjørt flere snese Læs Jord, baade med mine egne Folk og Hæste, til dels nogen dagarbeidere. Dog til dels en betydelig Dag Arbeidere til at hugge Skalberg for at sammenhenge Jordstøkkerne, og tillige nogle smaa haugflække som kan hvære noget til hjelp til Huusbrug”.

“Det vilde være min Haarde Tiid og tunge Skammen at forlade samme for jntet og Brødet fratages”, skriver Gullich, som rimeligvis synes det er spesielt forsmedelig at han har jobbet så hardt for at “Andre skal benytte mit Arbæde”, og “tilspørger deres Højhed om den ikke vilde forunde mig at vedblive den samme Post”.

Det ville magistraten åpenbart ikke. Det var fire andre søkere til jobben. En av dem var Jens Pedersen, som var militær overkonstabel ved et av de kjørende batterier i Christiania garnison. Han har gått over til moderne latinsk håndskrift og skriver riktig pent. Vi kan vel ikke se bort fra at han har fått hjelp til å skrive, men han redegjør greit for sin militære karriere og kan opplyse at han “er af en stærk og sund Legemsbeskaffenhed” og at han kan “fremlægge mine høie Foresattes Vidnesbyrd”.

Lars Jensens søknad er pent utformet i gotisk skrift. Han kan fortelle at han “har tient her i Byen i 13 Aar som Kusk for Endeel Herskaber, den sidste tieneste var for Hr. Statsraad Treskov”. Vekteren Gullich Olsens søknad har dessverre stukket seg bort i arkivet, så vi sitter igjen med Jacob Andersen, som fikk jobben.

Jacob Andersen holder seg også til den gamle gotiske skriften, og skriver definitivt selv. Det blir ikke vakkert – og rettskrivingen er også så som så. Han sier lite om sine kvalifikasjoner, men desto mer om sin ulykkelige skjebne de siste årene, som han mener må gjøre ham fortjent til stillingen.

Jacob hadde vært borger og marketenter, altså en småkjøpmann, siden 1812, og til å begynne med hadde det gått bra. Han hadde arbeidet seg “frem til en nogen taalig velholden Mand. Saaledes at ieg havde seet nu at Gaae Glade Dage i Møde”, skriver han, men i 1822 brant huset hans i Fjerdingen. Brannen hadde ødelagt huset og “næsten mære en hvad ieg Æyde, Da ieg i Den tid Var Betroed funnedt Godts og saaaledis stod i Giel”, men heldigvis hadde forsikringen og gode naboer hjulpet ham til å få satt i stand huset igjen.

Jacob hadde håpet “at Gaae Glade Dage i Møde”, men slik skulle det ikke gå.

Han skyldte imidlertid mye penger, og ulykken var ikke slutt med dette. For så ble kona syk. “Det som siden foranlediget at jeg kom nær til Betlerstaven var min daværende kones flere aars sængeliggende Sygdom hvorved jeg tabte ræsten af min formue.”

Dermed måtte huset selges, “og i Den Tid har jeg ikke uden med største møye kundet erverve det nødvændigste Livsophold, for mig og en Talrig familie”.

Derfor hadde Jacob fortjent jobben, mente han: “Hvorfor jeg aller ærbødigst vover ifølge de anførte omstændigheder at ansøge Nadmandstienesten her i staden, hvilke jeg haaber upaaklagerlig at kunde udføre med aarntlige Folk og med fornødent Tilsyn”.

Jacob Andersen blir beskikket i tjenesten 8. april 1831, mens Gullich Erichsen må forlate den nye nattmannshaugen. Vi ser at det både i januar og april gjennomføres tvangsauksjoner over Gullichs hester, arbeidsvogner og annet utstyr. Hva han siden driver med, vet vi ikke – men i oktober 1833 noterer sognepresten i Ager at Gullich Erichsen, “forrige Natmand” er død i Lakkegaten, 56 år gammel – men ikke av kolera, som ellers forårsaket de fleste dødsfallene denne høsten.

Det er uklart hvor lenge Jacob Andersen står i jobben som nattmann. Ganske snart finner vi spor som tyder på at han blir boende på Sagene der han holdt til før han fikk nattmannsjobben. Vi vet han hadde fått tilgang på en snipp av løkke nummer 194-195 [2]SAO, Christiania byfogd, SAO/A-11543/G/Gb/Gba/L0018: Pantebok nr. 18, 1829-1834, s. 52, antagelig i området rundt Maridalsveien 90, men det tok ikke lang tid før kreditorene gjorde livet surt for ham. Tvangsauksjon ble varslet flere ganger fra 1832, men det ser ut til at han klorte seg fast til sin død i 1835.

Vi får ellers bekreftet deler av hans lidelseshistorie gjennom andre kilder. I september 1821 – ikke 1822, som Jacob skriver – kan Morgenbladet berette at det hos høker Jacob Andersen i Fjerdingen utbrøt “en stærk Ild, hvorved hans og Naboens Baghuse næsten vare lagte i Aske”. Forhusene ble imidlertid reddet “ved vort fortræffelige Brandcorpses hurtige TiIlilen”.

Og i juli 1825 finner vi dødsannonsen som Jacob rykker inn etter sin kone. Hun er ikke navngitt(!), men vi vet fra andre kilder at hun het Anna Catharine Olsdatter: “Efter 2 Aars 6 Maaneders og 24 Dages haarde Lidelser omskiftede min Kone det Timelige med det Evige den 11te d.M. i en Alder af 36 Aar 4 Maaneder, efterladende mig 5 Børn, hvoraf den Ældste omtrent 10 Aar!”

Jacob giftet seg på nytt, og i 1835 er det altså eldstesønnens tur til å “begræde Tabet” av faren. Fem barn er nå blitt til 10: “At det behagede Forsynet den 1ste Mai at henkalde min Fader, Høker Jacob Andersen, i en alder af 49 Aar og 9 Maaneder, til et bedre Liv, bekjendtgjøres herved for fraværende Familie”, skriver Andreas Andersen i Intelligensseddelen. I oktober ser det ut til at huset endelig går på tvangsauksjon, og at den gjenlevende familien må ut.

-gb-

Mer stoff om nattmannens historie i denne artikkelen av Johanne Bergkvist.

Kommentarer