En rekke notabiliteter gjestet kong Karl XV under hans opphold i Christiania. En person som besøkte Christiania flere ganger under Karls regjeringstid, var den franske offiseren Justinien Nicolas Clary. Han er mest kjent for noen saftige fornærmelser mot de norske soldatene som kongen motbeviste på nokså elegant vis.
————————-
Av Oskar Aanmoen
————————-
Justinien Nicolas Clary hadde gjort karriere som politiker under det andre franske imperiet. Når han besøkte Sverige i 1862 bar han fortsatt sin franske uniform, men hadde for lengst lagt vekk sin militære karriere. Justinien var likevel en så respektert offiser at ingen lot seg merke med at han hadde på seg sin uniform etter å ha forlatt militæret. I 1839 hadde han vært en av lederne under den berømte «Jernport-ekspedisjonen», som åpnet opp for fransk dominans i Algerie. Han var dessuten langvarig tjenestemann under den franske fremmedlegionen og en sentral lederskikkelse i forbindelse med revolusjonsåret 1848. Først i 1852 forlot han militæret og satt som senator i parlamentet, frem til han tapte sitt gjenvalg i 1869.
Kong Karl slektet på den franske familien Clary gjennom sin farmor. Dronning Desideria, Karl Johans kone, var født Clary. Slekten kom opprinnelig fra den sørfranske byen Marseilles og gjorde først karriere etter at Napoleon kom til makten. Før Napoleonstiden hadde slekten vært en handelsfamilie av kun lokal betydning. Det var da kjøpmannen François Clary fikk gitt sine to døtre gode partnere at slekten virkelig kom seg opp og frem her i verden. Ikke bare giftet datteren Desideria seg med mannen som så ble svensk-norsk konge, også Desiderias søster ble kongelig gift.
Julie Clary giftet seg med ingen mindre enn Napoleons bror Josef Bonaparte. Dette gjorde at hun både kunne kalle seg dronning av Napoli fra 1806 til 1808 og dronning av Spania fra 1808 til 1813. Det var nettopp den franske offiseren og politikeren Justinien Nicolas Clary som Karl hadde mest kontakt med av sine slektninger fra denne siden av familien. Justinien Nicolas Clary var sønn av Joseph Nicolas Clary som igjen var broren til både dronning Desideria av Sverige og dronning Julie av Napoli og Spania. Joseph Nicolas Clary var både greve av det første franske imperiet og jarl av Clary, titler som hans sønn arvet. Dette gjør Justinien Nicolas Clary til fetter av Oscar I, Karls far. Justinien Nicolas Clary var så å si nøyaktig 10 år eldre enn Karl, og de betraktet hverandre som gode venner som verdsatte ærlighet og utvekslet til dels skarpe meninger uten at de ble fornærmet av hverandre.
Under den enorme militærøvelsen på Ladugårdsgärdet i Sverige i 1862 deltok Justinien Nicolas Clary som observatør. Her fantes kompanier fra hele Norge og Sverige. De yngste mennene som deltok var 17 år og de eldste var i slutten av 50-årene. Kong Karl og prins August deltok også på øvelsen. Etter å ha nøye studert de svenske kavaleristene i flere dager ble Clary spurt av kong Karl hva han syntes om kavaleristene hans. Da skal kongens fjerne slektning ha kalt dem et «usselt bondekavaleri» og gitt klart utrykk for at han var langt fra imponert. Kongen ble ikke fornærmet, han ble mer såret. Etter å ha tenkt nøye på hvordan han kunne få sin slektning til å skifte mening kom han på en god ide. Kongen overtalte Clary til å ta en omvei tilbake til Frankrike via Christiania.
Clary var lett å overtale. Han reiste så videre til Norges hovedstad. Her ble han innkvartert på slottet og nøt den ytterste gjestfrihet. Ingen fra den kongelige familie hadde selv anledning til å være med til Norge på den tiden, så Clary hadde hele slottet og alle tjenerne for seg selv. Kong Karl sin baktanke var å vise franskmannen hva det norske kavaleriet klarte, som det svenske tydeligvis ikke klarte. Han hadde sendt brev til byens styrker om å gi Clary en real oppvisning på Slottsplassen, mens Clary selv satt på balkongen og nøt god mat og champagne. I brevet som Clary senere skrev til kong Karl innrømmet han å ha fått seg en god latter da han så de norske hestene, små og stubbe, kalte han dem. Men som han selv skriver, måtte han spise opp sine ord. Etter oppvisningen skrev han et brev som avsluttes: «Aldri skal jeg snakke stygt om ditt kongekavaleri, Karl».
