En vellykket aksjon eller gement valgfiskeri?

Aftenpostens reportasjetegning fra byggingen.

For hundre år siden gikk hovedstadens stemmeberettigede til valgurnene for å velge nytt kommunestyre. Valgkampen var kraftig polarisert og til dels giftig, og det hjalp ikke på gemyttene at Høyres hovedorgan – Aftenposten – tok initiativet til et snedig valgkamputspill.

Partipressen førte an i valgkampen. Mens Aftenposten var Høyres fremste organ, sto Dagbladet på Venstres side, mens Social-Demokraten selvfølgelig talte Arbeiderpartiets sak. Morgenbladet var høyreorientert, men noe mer lavmælt enn Aftenposten. Retorikken var knallhard: Mens Aftenposten argumenterte mot «bolsjevikerne» – som ikke kunne «realisere sit samfunds-ideal uden først at skabe kaos», advarte Social-Demokraten mot «jobbernes guldbeslaatte pelsklædte tog».

I 1919 hadde arbeiderpartimannen Carl Jeppesen sittet som ordfører i tre år med støtte fra Venstre. Det var særlig boligmangelen som hadde stått i fokus for Jeppesen & co. Selv om mange levde med en absolutt akseptabel standard, var bolignøden ekstrem for altfor mange andre. Avisene var fulle av sjokkerende reportasjer om trøstesløse forhold, om folk som bodde oppå hverandre i trange, dårlige leiligheter og som søkte ly i fuktige jordkjellere. Noe hadde kommunens ledelse riktignok fått til, ikke minst gjennom rene nødbarakker, men også flottere og permanente anlegg var under bygging, ikke minst på Torshov. Likevel monnet det ikke nok overfor en bølge av desperate boligsøkere, og da den konservative siden bestemte seg for å snu boligpolitikken mot det sittende styret, tråkket de på Arbeiderpartiets aller ømmeste tå.

På denne tiden fantes det neppe noe praktisk skille mellom Høyres partikontor og Aftenpostens redaksjon, og det var derfor liten tvil om hva Aftenposten egentlig var ute etter da de noen dager før valget satte i gang en storstilet innsamlingsaksjon for å få bygget en «husvildekoloni» med 18 enkle leiligheter på en ledig tomt i Bjerregaardsgate ved Bergstien. Faktisk satte de i gang byggingen mens innsamlingen pågikk, slik at de kunne bringe løpende dekning av byggearbeidet for å oppmuntre glade givere.

Parallelt med innsamlingen brakte Aftenposten reportasjer og kommentarer om den miserable boligsituasjonen. Avisen viste til at Arbeiderpartiet hadde styrt boligpolitikken i byen de siste seks årene – de første tre med støtte fra Venstre (til tross for at Høyre hadde ordføreren), de siste tre med eget flertall – og de erklærte at «Aldrig nogensinde har bolignøden været verre, forfærdeligere, end ihøst.»

Social-Demokratens ironiske kommentartegning.

I Social-Demokraten og i Dagbladet var reaksjonene kraftige. Social-Demokraten skrev blant annet: «Meningen er at kaste vælgerne blaar i øinene, at faa folk til at tro, at det er høire som har optat kampen mot bolignøden. […] Det er det mest gemene valgfiskeri vi nogen gang har været vidne til – selv fra høire. Det er skamløshetens toppunkt!»

Dagbladet, som var noe mer avdempet, skrev om Aftenpostens aksjon at «bladet fylles nu daglig med billeder og beskrivelser av de redsler som høires egen motstand i boligsaken har vært med aa skape. […] Det hadde vært rensligere om pengene var blitt innbetalt direkte i høires valgkasse.»

Innsamlingsaksjonen gikk over all forventning og sluttsummen var 411.000 kroner. De 18 leilighetene ble faktisk til 54 fordelt på tre hus. Også politisk gikk det veien for Aftenposten og Høyre, og Carl Jeppesen måtte vike plassen for industrilederen Håvard Martinsen, som satt som ordfører fram til Borger With overtok i 1923.

-gb-

 

Kilder: Kristiania-avisene månedsskiftet november/desember 1919 (bokhylla.no)