Brannen i fargergården

Akersgata 45 i 1898. Grensen til høyre, Lille Grensen til venstre. (Ukjent fotograf, Oslo museum.)

Natt til 8. mai 1813 brant det i Christian og Anne Marie Magelssens fargergård på hjørnet av Grensen og Akersgata. Ødeleggelsene var massive – to våningshus, det ene med stall, pluss verkstedet på gatehjørnet og tre mindre sidebygninger med blant annet bryggerhus og et «bagerverksted» brant ned til grunnen.

Heldigvis kom ingen til skade, men det så stygt ut for den eldste sønnen, den senere sognepresten Wilhelm Christian, som i redsel hadde gjemt seg under en trapp. Det er hans sønn igjen, Nils Stockfleth Magelssen, som har formidlet episoden i sin fortelling om besteforeldrenes liv i Christiania – og her ser vi et interessant eksempel på hvor skeptisk man skal være til hukommelse og «tradisjonsberetninger» som historisk kilde. I Magelssen-familien var man nemlig i mange år overbevist om at den populære stattholderen Christian August hadde stått i spissen for brannmannskapene, og at dette skulle være grunnen til at en av sønnene i familien som ble født dette året også ble hetende Christian August. Heldigvis har Nils S. Magelssen selv avlivet denne myten ved å påpeke at Christian August hadde omkommet allerede i 1810. Derimot sies det at hans etterfølger, Fredrik av Hessen, skal ha vært til stede og bidratt i slukningsarbeidet.

Uansett var det ingenting tilbake etter brannen, og det må ha vært et hardt slag for Christian og hans kone Anne Marie (f. Gullichsen), selv om det er sannsynlig at bygningene var forsikret i Christiania Brand-Assurance-Casse. De var hardt arbeidende og relativt uformuende, og de satt nå på nokså bar bakke med ti mindreårige barn. Det som så skjedde er rørende og gir et innblikk i hvordan et lite bysamfunn uten offentlige velferdsordninger, men med tette bånd mellom familier og fagfeller, må ha fungert for de som hadde et nettverk å trekke på.

Har du lest historien om Anne Marie og hennes søster, Madame Werner?

Etter Anne Marie Magelssen finnes en detaljert liste over alle gaver som familien mottok etter brannen. Nesten 60 ulike bidrag er nøyaktig loggført, og her er et lite utvalg:

Fra buntmager Smith: Klæder til børnene
Madm. Stensgaard: Tøi til kjole, 2 tørklæder, 1 par sko, 1 forklæde.
Jomfru Swencke og Nielsen: Nye klæder til Mina og L. Kaffe og risengryn.
Svoger Wærner: Mange, mange ting.
Madm Moestue: 6 skjorter til min mand. Klæder til børnene.
Thurman (en velsignet mand): En stor but smør.
Madm. Wang: 24 stykker brød.
Sakrias Nilsen: Et svinehoved og 4 ben.
Søster Werner: Kringler til alle.
Prinds Fredrich: 1 tønde byg.

I tillegg til de ulike gavene mottok familien resultatet av en stor pengeinnsamling, hele 14.000 riksdaler courant. Omregnet til dagens prisnivå tilsvarer det ifølge Norges Bank 92.000 kroner, men det skal sies at de dansk-norske pengene var i fritt fall på denne tiden og tapte seg ekstremt raskt i verdi. Christian Magelssen uttrykte sin takknemlighet i Intelligensseddelen 2. august 1813 overfor «det guddommelige forsyn og uforfærdede menneskers hjælpevillighed» slik at han kunne «lægge grundvold til et nyt etablissement».

Christian Magelssen.

Og allerede i januar 1814 kan vi lese i Intelligensseddelen at Christian Magelssen er i gang med fargervirksomheten igjen på samme adresse – det som nå heter Akersgata 45. Det umoderne anlegget fra før brannen var nå erstattet av en stor to-etasjes hjørnegård med 13 værelser, 12 kakkelovner og to kjøkken i tillegg til fargeriverkstedet. Dessuten en bakgårdsbygning med stall, fjøs og utedo. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Backe-gården, ble stående til 1962, da den ble erstattet av en ny Backe-gård.

Brann var en alvorlig sak. Risikoen for spredning og store ødeleggelser på andres eiendom var stor, og det var viktig at alle forholdt seg grundig til brannforskriftene. Det var derfor ikke så overraskende at Christian Magelssen ble innstevnet av brannkommisjonen med en overhengende fare for straffskyld og bøter. En rekke vitneforklaringer støttet imidlertid oppunder Magelssens omdømme som en forsiktig og ansvarlig mann. Overbrannmesteren kunne bevitne at tidligere påpekte mangler var blitt rettet i tide. Brannen hadde åpenbart oppstått i metallpressene i fargeriverkstedet, og brannkommisjonen endte med å frikjenne Magelssen for straffansvar.

-gb-

Her  kan du lese om brannberedskapen i 1787