Politisk satire anno 1816

Chrystiegården i Moss. Foto: Riksantikvaren.

I januar 1816 fniste man i Christianias salonger og mellom brevskrivere. En smedevise, ”Passiar, holden paa Maskeraden i Moss, 3. januar 1816”, var blitt utgitt anonymt, og sirkulerte blant de politisk interesserte. Så vidt man kan tolke de ulike kildene, var denne «passiaren» – et dikt på 26 vers – ikke egentlig blitt framført i Moss, men utdelt til gjestene i et juleselskap som forretningsmannen David Chrystie hadde holdt, og siden distribuert gjennom nettverkene i Christiania. De fleste av versene tok for seg de ulike politiske aktørene på riksscenen. Forfatteren var ukjent for mange, men slottsprest Claus Pavels og mange andre var brennsikre på at det var stortingsrepresentanten Hans Nansen som sto bak. Det hadde Nansen langt på vei bekreftet selv overfor Pavels.

I flere kilder vi har tilgang til, gjettes det på hvem de enkelte ofrene er. Det synes ganske klart at både statsminister Peder Anker, greven og finansministeren Herman Wedel Jarlsberg, stortingspresident Christie, professor Treschow og stiftsamtmann Falbe er blant skyteskivene, og det er ganske grovt skyts som presenteres – men det foreligger ingen fasit for hvem som omtales i de enkelte versene. Johan Andreas Budtz, stortingsrepresentanten fra Søndre Bergenhus, er den som går mest systematisk til verks – i et brev til sin venn Arnoldus Koren. Budtz sendte Koren en trykt utgave der han hadde nummerert alle versene og angitt i brevet hvem det enkelte offer måtte være. Her er hans tips angående noen av de som hørte hjemme i Christiania.

Om Budtz hadde rett, var det statsminister Peder Anker det gikk verst utover. Hans posisjon som statsminister i Stockholm, med mye pomp og prakt, var ikke like velsett overalt.

Hist hans tykke Excellents
Naadigen modtager
Hver en ydmyg Reverents
[1]Reverens = ærbødig hilsen, æresbevisning
Sligt ham ret behager.
Men tag Stjerne, Maske væk,
Da du faar se med Skræk
Stymperen tilbage.

Niels Treschow, her i frimureruniform.

Kirke- og undervisningsminister Niels Treschow fikk også gjennomgå. Han var allerede en snakkis i byen på grunn av sitt nye antrekk. Alle statsrådene hadde nemlig fått nye uniformer med sabel og det hele. Pavels hadde allerede beskrevet ham i sin dagbok: «…den gamle Professor med en stor trekantet Hat under Armen, Sabel med Port d’Epé ved Siden og Sporer paa Benene, var mig et forunderligt Syn…». Og verset var ikke til å ta feil av:

Men hvad, Fanden! Er dog det
For en gammel Kone,
Som ledsages, ser jeg ret,
Hist av Jomfru Lone?
Hun er usel, stakkels Skrog,
Og desværre, ei ret klog:
Thi han går med Sporer.

 

Finansministeren, grev Herman Wedel Jarlsberg, var selvfølgelig også med:

See! Hvor Herren lade kan
Ydmyg, som en Slave,
Og dog har han, siger man,
Fyrsten i sin Mave;
Venligen og uden Ær’,
Stjæler han til hver især,
Og dem Haanden  rækker.

 

Hans Falbe.

Til sist tar vi med stiftamtmannen, kammerherre Hans Falbe. Han var i tillegg musiker og komponist:

Kammerherren ogsaa her
Spillende paa Lire,
Han skal stundom være nær
Ved at gaae paa fire.
Som Apollo seer han du,
Men han har dog, stakkels Gud,
Bandsat
[2]Veldig, overordentliglidet Hoved.

 

 

 

 

References

References
1 Reverens = ærbødig hilsen, æresbevisning
2 Veldig, overordentlig