Norske Intelligenssedler, 17.10. 1918: Det lar seg ikke negte at den nu praktiserte telefonrationering i Kristiania, med avstængning av telefonerne bestemte timer midt paa dagen, efterhvert blir mere og mere ubehagelig. Til at begynde med fandt man sig i ordningen uten at klage. Den var vel nødvendig av hensyn til det store antal spanskesyke telefondamer. Men spanskesyken er avtat, og telefonrationeringen blir ved det gamle, – samtidig som det er synd at si at ekspederingen ved centralen er blit bedre i de timer da telefonen kan benyttes.
Telefonrationeringskomiteen, som har ansvaret for at den nugjældende timerationering fremdeles opretholdes, har det mandat at utfinde midler til at raade bod paa de herskende fortvilede telefonforhold.
[…]
Vi har spurt komiteens sekretær, overretssakfører Elster-Jordan, om timerationeringen kan ventes ophævet.
[…]
– Hvis krigen slutter og det blir slut paa aktiemæglingen, saa kanske forholdene kan bli bedre. Forresten er det jo ikke bare aktiemæglingen som er skyld i den voldsomt økede bruk av telefonen. Vanskeligheterne med at faa kjøpt det man skal ha gjør ogsaa sit. Før ringte man op til sin kjøbmand og bestilte det man skulde ha; nu maa man ofte telefonere rundt land og strand for at faa noget.
[…]
Videre oplyste overretssakføreren at arbeidet med inddragning av telefoner begynder at nærme sig avslutningen, og man haaber at faa inddrat omkring 500 telefoner. Man inddrar telefoner hos folk som antages at ha forholdsvis overflødighet – det vil særlig si folk som paa grund av krigen antages at ha mindre bruk for telefonen end før. De inddragne telefoner blir saa tildelt samfundsnyttige institutioner og forretninger, som er særlig nødlidende. En flerhet av abonnenterne har imidlertid stillet sig meget litet velvillig overfor inddragningen og gjort alleslags indsigelser, som i høi grad har sinket komiteens arbeide.
