6. februar 1845 ble vekteren Gunder Heireth arrestert fordi han var full på vakt. Dette vet vi fordi det blir nevnt i sakspapirene til kommunestyrets behandling av Christiania marked et par år senere. Fyll og fanteri var en viktig del av diskusjonen, men det var hensynet til byens næringsliv som ble utslagsgivende.
Markedet, som fant sted den første uka i februar hvert år, hadde flere hundre år lange tradisjoner. Men etter hvert som samfunnet utviklet seg, var det flere som mente at markedet hadde utspilt sin rolle. Så da sjefen for «Departementet for det indre» og nyss avgått bystyremedlem Frederik Stang i januar 1847 sendte et brev til Christianias ledelse via stiftamtmann Niels Arntzen Sem om eksistensberettigelsen til de ulike markedene på Østlandet, gikk det rett inn i en diskusjon som handlet om både næringspolitikk, modernisering og moralske utsvevelser. Her hadde nemlig Nils Ytteborg – garvermester, stadshauptmand og formannskapsmedlem – allerede i 1844 fremmet et forslag om å legge om markedet til et rent hestemarked, for å motvirke de «i moralsk Henseende skadelige Følger» av markedet. Bakteppet for det hele var at Drammen hadde nedlagt sitt marked året før, men så angret seg igjen. Derav brevet fra Stang i 1847, som ville se hele markedsspørsmålet i en større sammenheng.
Stiftamtmannen sendte brevet videre til indreminister Stangs svoger, konstituert politimester Christian Fredrik Jacob von Munthe af Morgenstierne, som hadde atskillige synspunkter på saken, ikke minst på det næringspolitiske perspektivet. På det rent politifaglige området handlet det selvfølgelig om alkoholserveringen, som var betydelig i sitt omfang. Men stikk i strid med forgjengeren Christian Andreas Dass fant Morgenstierne ingen grunn til å forby servering av alkohol fra bodene på torget der markedet fant sted. Dass hadde for sin del, i 1845, vært ganske blomstrende i sin beskrivelse: «en Mængde Skjænke- og Sukkertøiboder[1]Se artikkel om søstrene Gullichsen, udenfor hvilke sværme en Mængde meer og mindre berusede Mennesker, der med sin Skrigen, Huien og førøvrigt vemmelige Manerer give Anledning til Slagsmaal og Samstimlen af Folkehobe». Så hadde han lagt ved en ganske spesifisert liste over de arresterte under markedene fra 1843 til 1845, og det er her vi finner den uheldige Gunder Heireth, sammen med en rekke andre navngitte personer som hadde gjort seg skyldige i «Drukkenskab, Larmen og Støi», «Spectacler paa en Dansesal», «Nattesværmeri» og flere andre mer eller mindre grove forseelser. Hans Hansen Dælie ble arrestert «som høist mistænkelig». (Lesere som har skjellig grunn til mistanke mot sine tippoldeforeldres oppførsel under markedet, kan få listen ved henvendelse til redaksjonen.)
Morgenstierne benektet ikke at markedet medførte både «Drukkenskab, Udsvævelser, Svig, Bedrageri, Slagsmaal og Forstyrrelser af den offentlige Orden», men han trodde for det første ikke at omlegging til et hestemarked ville forandre dette, og for det andre at det antagelig bare ville være «et Tab for Nykterhedssagens Fremme» hvis man forbød skjenking fra bodene på torget, fordi det var nok av faste serveringssteder i nærheten der drukkenboltene ville få servering.
Med statistikken i hånd kunne Morgenstierne slå fast at det ble arrestert 26 personer daglig under markedet, mot 4-5 normalt, og at dette ikke var mer enn man burde forvente med så mange mennesker. Like etter markedet i februar 1847 påpekte han at det hadde vært 5.000 bønder på besøk i hovedstaden, og at enkelte av kjøpmennene som drev med innkvartering hadde tatt i mot over 150 personer hver. Av de 106 personene som ble arrestert, var 20 «huusvilde», 31 ble arrestert for «Drukkenskab», 18 for «Gadeuorden og Slagsmaal», 12 for «Tyveri» og 1 for «Barnefødsel i Dølgsmaal».
Kommunestyret arbeidet også samvittighetsfullt med saken. Formannskapet nedsatte en komite med Hans Gulbranson, Christian Strøm (Steen & Strøm) og August Manthey. Sistnevnte jobbet i Indredepartementet og hadde også skrevet brevet som Stang hadde sendt, så det borget jo i det minste for en viss innsikt i saken.
Ordfører Lars Rasch gjorde seg til fanebærer for å opprettholde markedet som det var og holdt en flammende tale i representantskapet der han, muligens for første gang i norsk næringspolitisk historie, påpekte faren for økt svenskehandel dersom man la ned markedet, at mange næringsdrivende ville «tabe betydeligt ved Markedets Afskaffelse», mens «de svenske Grændsemarkeder vilde vinde», og at markedet i høy grad var til hjelp for norsk industri.
Representantskapet fulgte deretter ordførerens råd, og markedet fortsatte til det ble nedlagt i 1899.
-gb-
Se familienettverkene på Osloslekt: Frederik Stang og politimester Morgenstierne, Lars Rasch, Niels Ytteborg
References
| ↑1 | Se artikkel om søstrene Gullichsen |
|---|
