Ny bok: Oslofortellinger om byens hukommelse

Næsers kart fra 1857 viser den daværende bygrensen mot Aker - tema for et av kapitlene i boka.

Ikke alle er forunt gleden ved å gjøre et funn i de historiske arkivene, men nå har Oslo byarkiv laget et titteskap av en bok slik at alle kan få et innblikk i hvordan nye puslespillbiter faller på plass i historien.

I sine magasiner nederst i Maridalsveien har Byarkivet lagret 21.000 hyllemeter med arkivmateriale; folketellinger, kommunestyrereferater, eiendomsoppmålinger, valgprotokoller og skattelister – men også private arkivsamlinger fra sangkor og idrettslag. Og ikke minst finnes det massevis av bilder, som man heldigvis deler raust på Facebook og i andre kanaler.

I «Oslofortellinger» har Byarkivets folk valgt ut 25 små historier om ulike sider av byens historie – passende nok for 25-årsjubileet som boka skal markere. Boka er en blanding av viktige begivenheter i byens historier, personlige erindringshistorier og funn i egne arkiver – og utgjør til sammen et bredt bilde av hovedstadens fortid.

Her finner vi fortellingen om Vika-rådhusets historie, om Holmenkollens betydning for friluftslivet, om stadskonduktør Christian Heinrich Grosch, om husmorvikarene og om folketellingen i 1905 – der man akkurat rakk å få registrert noen nyss ankomne på Drammensveien ved navn Haakon, Maud og Olav.

Fortiden er selvfølgelig heller ikke uten dystre sider, og vi får også vite mer om koleraepidemien i 1853 og om jødedeportasjonen i 1942, en av de mørkeste dagene i norsk historie.

Fra skolehistorien får vi med oss en artikkel om Margrethe Munthe, som fortjent eller ufortjent har oppnådd en slags herostratisk berømmelse i vår samtid, med sine nokså strenge barnesanger og tydelige budskap. I 1909 var hun lærer på Bolteløkka skole, der hun slik skikken var iverksatte en rekke avstraffelser som i dag er forbudt. Blant annet fikk tredjeklassingen Frits Horn unngjelde for sine synder, og straffen ble sirlig innført i klasseprotokollen:

4 slag ris for at ha aapnet, læst og tilintetgjort et brev til hans mor fra lærerinden, samt for løgn ang. samme brev.

Forfatterne er med noen få unntak ansatt i Byarkivet, og tekstene formidler fagkunnskap og fortellerglede i skjønn forening. Skulle man utsette noe her, må det være at noen av dem i grunnen skriver altfor sjelden. Vi vil høre mer!

Oslo byarkiv
Oslofortellinger
92 sider
Kulturetaten, Oslo kommune