1865: Dyrenes Christiania

Karjol og hest i Store Strandgate cirka 1865, omtrent der Fred Olsens gate 17 ligger nå. Foto: Ole T. Olsen, Oslo museum

Hester var selvfølgelig et dagligdags innslag i gatene for 150 år siden, men det var ingen mangel på andre firbeinte naboer heller. I 1865 ble det folkeregistrert 440 griser og 973 kuer i Christiania, men bare 110 sauer og geiter.

Det var  flest hester – i alt 1068 eksemplarer. De var spredt over det meste av byen. Flest finner vi hos de profesjonelle vognmennene, som gjerne hadde flere folk i arbeid. Den som hadde aller flest var vognmann Ole Olsen i Youngs gate 9 – han hadde hele 20 hester på stallen. Olsen drev stort, og hadde også en finger i restaurantbransjen. I en annonse fra 1864 kan vi se at han nettopp har oppført en ny dansesal ved Youngstorget, som ble åpnet i forbindelse med vintermarkedet i februar.

Olsen gjorde det åpenbart bra en lang stund, for vi finner ham også i listene som ble offentliggjort over sommergjestene ved Sandefjords badeanstalt i 1865 – et veldig eksklusivt kurbad på denne tiden. Men så går det helt galt med den brave vognmannen, og samme dag som folketellingen formelt blir utført, 31. desember 1865, rykker Christiania skifterett inn en kunngjøring om Olsens konkursbo.

 

Kuer på båsen

De røde prikkene markerer hvor man holdt kuer, griser og/eller sauer i Vika og omegn. (Kart: Oslohistorie/Steenballe)

Det var altså nesten like mange kuer som hester i byen, og også disse levde for en stor del i sentrale strøk. I Kirkegata 27 holdt grosserer Hans Gulbrandsen to kuer i tillegg til de fire hestene han hadde, og vi finner også kuer på Karl Johans gate og i Youngs gate. Men aller flest kuer er det i Brenneribakken, der 62 kuer er «innsatt på brenneriet til grosserer Berg». Det kan kanskje tyde på at det har vært et midlertidig opphold, og at kreaturene tilfeldigvis oppholdt seg i Brenneribakken mens de ventet på sin skjebne hos en av slakterne i nærheten. Kanskje skulle de ikke lenger enn til slakterborger Gustav Gulliksen, som også holdt til i Brenneribakken. Men det var flust av slaktere nedover langs elva – i Lakkegata, i Fjerdingen og på Grønland.

Det er brennerimester Jahn Lauritz Jahnsen som passer kuene for Berg. Selv er Peder A. J. Berg ikke å finne i folketellingen, så han bor nok ganske sikkert inne i «den hvite flekken» rundt Grensen. Roter vi litt rundt i byens slektstavler, finner vi raskt ut at han er svigerfar til den senere statsminister Emil Stang – ikke verst for en lensmannssønn fra Lesja.

Griser er det også mange av i Christiania i 1865. I alt 440 griser lever spredt over det meste av byen. Hos Johan Fischer (Thorvald Stoltenbergs tippoldefar) i Lakkegata 48 bodde det 14 stk på nyttårsaften – men deres videre skjebne kan ha hatt en kort horisont, for Fischer var nemlig slakter. Andre steder holdt folk en eller to griser i bakgården. Vi finner flere på Ruseløkkbakken, og også nede i Vika. Blant annet holdt de to politioverkonstablene Ole Larsen og Hans Jensen gris. De bodde i Engens gate 1, tvers overfor den kommende Vestbanestasjonen, omtrent nederst i dagens Dronning Mauds gate.

De blå prikkene viser at grisehold var vanlig over hele byen. (Kart: Oslohistorie/Steenballe)

Samlet sett er det Storgata 27 som peker seg ut med det største husdyrholdet. Her fantes det ti hester, 57 kuer og ti griser. Det er flere eiere til dyrene, og en av dem er byråsjef Christian Fossum i kirke- og undervisningsdepartementet, som eier 18 av kuene. Huset i Storgata står der fremdeles, riktignok forkledt til det ugjenkjennelige bak sin nokså moderne fasade.

 

Tapt og funnet

Det var ikke så lett å holde styr på alle disse dyrene, og ofte finner man annonser i avisene om dyr som er savnet eller funnet. Slakter Fischer i Lakkegata måtte 5. august 1865 etterlyse en hvit sau med to lam og en hvit bukk uten horn og utlovte dusør til finneren, mens politiet i Rådhusgata 7 et par uker senere kunne meddele at de hadde fått inn en hvit sauebukk og en ditto sau, og ba innstendig om at dyrene ble hentet. Det var vel trangt nok på politistasjonen.

Senere på høsten ble det etterlyst en hvit sauebukk, nylig klippet, med store horn samt en hvit sau med en sort flekk på det ene øret, som hadde stukket av fra Osterhausgata 5.

Hunder fantes selvfølgelig også i hovedstaden, men vi finner ikke opplysninger om dem I folketellingen. Derimot kan vi beregne et antall utfra oversikten over hundeskatten, som var på tre spesiedaler, Det skulle gi cirka 480 registrerte hunder i Christiania i 1865.