Det er lenge siden noen har skrevet en helhetlig fortelling om Bygdøy, denne halvøya som er et paradis for Oslofolk, enten vi er fastboende eller besøkende. Nå er Finn Holden ute med en flott bok der vi får historien fra de tidligste tider fram til i dag.
Navnet Bygdøy – den bebygde øya – er gammelt. Det første dokumentet vi har som omtaler Bygdøy er et brev fra Håkon 4. Magnusson på 1200-tallet, som forbyr folk å hogge ved på øya, fordi det kan være til skade for klosteret på Hovedøya. Munkene hadde store interesser på Bygdøy.
Etter reformasjonen i 1536 ble Bygdøy kongens eiendom, og ladegården som lå der, ga også navnet til Ladegårdsøen, som den skulle bli hetende en god stund. Fra 1775 fikk stiftamtmannen anledning til å utparsellere løkkeeiendommer. Men først rundt 1850, da Oscarshall ble bygget, ble Bygdøy attraktivt for Christianias finere familier. Flere mindre løkker ble utparsellert og tatt i bruk først som landsteder. Siden ble løkkeeierne fastboende og løkkene mangfoldiggjorde seg til dagens villatomter. Infrastrukturen var problematisk, og både veiforbindelse og ferskvann var en utfordring.
Bygdøy som utfartssted er viet stor plass i boka. I mange år var det vanlig å dra til Bygdøy for å feste, drikke og danse, og flere serveringssteder fristet med konserter av kjente artister. Men aller viktigst for dagens fritidsbruk av øya er kongeskogen som ulike monarker hadde vett til å reservere for allmennhetens bruk. Særlig Karl Johan fortjener å bli husket for dette. Derfor er dagens Bygdøy fremdeles markant todelt – der Oslos befolkning fremdeles har et stort og viktig naturareal til turbruk.
Boka er fint illustrert med kart og bilder og er interessant både som historisk fortelling og som guide til dagens Bygdøy.
Finn Holden: Historien om Bygdøy
Dreyer forlag 2016
189 sider
