Med «Oslo under krigen» har forfatter Øyvind Reisegg valgt å sette søkelys på alle stedene i Oslo som i stort og smått ble berørt av nazi-Tysklands okkupasjon fra 1940 til 1945. Mye er skrevet om dramatiske hendelser og personlig heltemot, men her er en systematisk gjennomgang av bydeler, adresser og de enkelte hus der begivenhetene foregikk – enten det var enkeltstående episoder eller de mer permanente installasjoner. Reisegg jobbet i mange år i redaksjonen for Oslo byleksikon, og hans erfaring som leksikonredaktør kommer til sin rett i boka om Oslo under krigen. Sånn sett kan boka både leses fra perm til perm og tjene som oppslagsverk for det enkelte nabolag.
Reisegg vektlegger særlig skjebnen til de jødiske osloborgerne som ble deportert til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Her blir den leksikalske stilen ekstra sterk. Knapt og nakent skildres den enkelte person og familie i korte trekk, gate for gate, hus for hus, når vedkommende ble arrestert og for de flestes vedkommende når de døde i leiren. Noen kom seg heldigvis avgårde til Sverige, det får vi også høre om. En ganske stor andel av jødene i Oslo bodde i Hausmannskvartalene og på Grünerløkka, men store deler av Oslo ble berørt, og de fleste lesere vil finne adresser med jødiske skjebner i sitt eget nabolag. Her kan boka tjene som en viktig påminnelse for oss alle.
Det som ellers faller en i øynene når man leser «Oslo under krigen» er hvor massiv den tyske tilstedeværelsen må ha vært for byens innbyggere. Av de 300.000 tyskerne som var i Norge, var det på det meste 50.000 tyskere i Oslo og omegn, og de satte sitt tydelige preg på hele byen, både i og utenfor sentrum. Det følgende er bare noen løse eksempler:
Flere skoler, blant dem Katedralskolen, Vålerenga, Møllergata, Bolteløkka og Ruseløkka ble rekvirert som kaserner for tyske soldater. I Grønnegata 8 rekvirerte Wehrmacht 84 hybler, i Cort Adelers gate 12 hele 228 små leiligheter. «Organisation Todt» – tyskernes ingeniørapparat – forsynte seg med åtte etasjer i Bogstadveien 34. Brugata 1 og 5 ble tatt i bruk til andre formål, den siste til pakking av ammunisjon. Torggata Bad var forbeholdt tyskernes svømmetrening. I Dronningens gate 6 hadde de tyske soldatene eget bordell med tilreisende franske prostituerte. I H. Heyerdahls gate 1, ut mot Rådhusplassen, holdt en rekke NS-departementer til, og dessuten det tyske nazipartiets norgesavdeling. Til sammen okkuperte de det meste av bygningen, men i fjerde etasje, på advokat Erling Malms kontor, ble den illegale avisen Bulletinen redigert og produsert. Dette er også en del av historien, hvordan motstandsbevegelsen drev sin virksomhet rett under tyskernes nese.
Selv om det er lite synlig igjen av tyskernes byggevirksomhet gir boka også flere aha-opplevelser for oss som er turister i egen by, for eksempel enkelte bygninger og rester av gamle tyske leire og installasjoner, enten det er på Løren, Lutvann eller Bekkelaget, for å nevne noen eksempler. De som er interessert i å lete etter bunkere og gamle skytestillinger kan også finne spennende spor.
Det er et stort og omfattende materiale som nå endelig finnes i bokform, og det skal bli spennende å se om boka kanskje også avstedkommer at de som fremdeles kan huske noe fra krigsårene kommer opp med nye puslespillbiter i kjølvannet av utgivelsen.
Boka er godt illustrert med både bilder og kart. Dette er en utgivelse som bør vekke interesse og ettertanke hos alle som er glad i oslohistorie.
Øyvind Reisegg
Oslo under krigen
Pegasus forlag 2016
352 sider
