Rådhuset – ikke et Columbi egg

Arneberg og Poulssons første utkast.
Arneberg og Poulssons første utkast.

15. mars 1916 utløp fristen for idekonkurransen om hovedstadens nye rådhus. Hele 44 bidrag var innlevert, og de siste to kom inn døren på formannskapskontoret i siste minutt klokken 14.00.

Utkastene forelå både som tegninger og modeller, og blant konkurransebidragene finner vi titler som «Sjøstad», «Borgernes hus», «Rondane», «Pomp», «Gildeskaal», «Byens Vogter» og «Palazzo Municipale».

Juryen skulle bestå av arkitekter fra både Stockholm, København og Kristiania, i tillegg til førsteborgermester Sofus Arctander, advokat Hieronymus Heyerdahl og redaktør Carl Jeppesen, som i januar året etter skulle bli Arbeiderpartiets første ordfører. Det var Heyerdahl som hadde kjempet fram valget av tomt nede i Pipervika, noe som har gitt ham tilnavnet rådhusets far.

Columbi egg - Arnebergs og Poulssons andre utkast.
Columbi egg – Arnebergs og Poulssons andre utkast.

To unge arkitekter, Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, deltok med utkastet «Vaar i Norge». De var blant de seks bidragsyterne som fikk premie og som gikk videre til selve arkitektkonkurransen. Deres nye forslag het «Dag» med en variant de kalte «Columbi egg». Denne gangen trakk de det lengste strået, og etter mye om og men ble de i 1920 tilsatt som rådhusarkitekter. Men det endelige bygget skulle altså vise seg å bli noe helt annet enn deres opprinnelige forslag.

-gb-