I 1892 kom elektrisiteten til Kristiania – endelig. Forsmedelig nok var Hammerfest først ute med elektrisk gatebelysning i 1891 – ikke bare i Norge, men i Nord-Europa. Også provinsbyen Flekkefjord var tidlig ute.
Men Kristiania var hakk i hæl, og i slutten av 1892 kunne de første elektriske gatelyktene tennes i sentrum. Til å begynne med hadde gatelyktene hver sin bryter, så kommunens folk måtte gå rundt for å skru dem av og på. Men etter hvert fant man løsninger for å koble dem sammen.
Det var Christianias Elektricitetsværks dampstasjon i Rosenkrantzgate som produserte strømmen med kullfyring. Det ble også mulig for andre å ta det elektriske lyset i bruk. Raskt hadde 32 abonnenter knyttet seg til det nye strømnettet. Steen & Strøm fikk for eksempel strøm til 69 glødelamper og 32 buelamper, til en pris av 75 øre pr. kilowattime – altså over det tredobbelte av hva vi betaler i dag. 75 øre i 1892-priser tilsvarer mer enn 50 kroner i vår tid.
Raskt skjønte man at man i Norge satt på uvurderlige ressurser i energisammenheng, og allerede i 1900 sto det første vannkraftverket i hovedstaden ferdig. Hammern kraftverk ved Maridalsvannet står der fortsatt, og forsyner fremdeles omtrent 8.000 husstander med strøm.
