I 1918 lå fem av Kristianias i alt 11 bedrifter som levde av livets slutt i Hospitalsgata. I dag er Hospitalsgata selv begravet som levende død – bare navnet har overlevd som betegnelsen på den mishandlede veistumpen som passerer under Y-blokka og Grubbegata ned til Møllergata.
Det er i det hele tatt påfallende å se den geografiske konsentrasjonen av begravelsesbyråer og «ligkistefabrikker» i området. I tillegg til de fem som fantes i Hospitalsgata, finner vi et i Keysersgate, et i Akersgata 65 og et i Ullevålsveien 1 – alle tre et steinkast unna. Så lå det et i Nedre Slottsgate, et i Trondheimsveien og et i Grønlandsleiret.
Man skulle tro at opphopningen av slik næringsvirksomhet hadde fulgt helt automatisk av den strategiske beliggenheten helt inn til Rikshospitalet, eller Militærhospitalet, som var sykehuset som har gitt Hospitalsgata sitt navn. Likeledes lå både den gamle Christ kirkegård og den relativt nye Vår frelsers gravlund tett ved – mens Vaterlands kirkegård forsvant da politistasjonen ble bygget i Møllergata 19. Men de første annonser og avisomtaler av bransjen finner vi om byråer som etablerte seg i Kirkegata og i Storgata.
De første norske begravelsesbyråene dukket opp midt på 1870-tallet. I mai 1877 er det en «indsender» i Aftenposten, sannsynligvis innehaver Wang, som ønsker å «tillade sig at henlede Opmærksomheden paa det i disse dage i Kirkegaden Nr. 19 efter udenlandsk Mønster oprettede Bureau for Begravelser». Kirkegata skal imidlertid vise seg å være feil sted, i hvert fall er det Kristiania Begravelses-Bureau vi finner igjen på toppen av Akersgata noen år senere – i selskap med de andre i samme bransje.
Men den geskjeftige Guidotti-familien, legendarisk for sin fine stukkatur-kunst, er også tidlig ute. Det er de som leder an i Hospitalsgata, og allerede ved folketellingen i 1875 finner vi Johan Wincenzius Guidotti, oppført som «ligkistefabrikant, snedker og gibser» i Hospitalsgata 10. Ti år senere er Guidotti-familien fremdeles enerådende i gata. Det er Guidottis enkefru, Randine fra Trøgstad, som driver forretningen, nå med base i nummer 6.
Men så kommer de sigende, den ene etter den andre. Guidotti-familien flytter til nummer 8, mens de fire andre – Anton Larsen, Josef Johansen, Trosterud og Christiania Ligkistefabrik & Begravelsesbureau (muligens det samme som har kontorer i Akersgata) innlosjerer seg i nummer 4, 6, 10 og 12. Slik er situasjonen i 1918, da den kjente fotografen Anders Beer Wilse er på besøk.
-gb-
