Den gamle katedralskolen i Dronningens gate ble drevet i datidens autoritære skikk, og hva var vel mer naturlig enn at skolen hadde sitt eget fengsel? Sogneprest Daniel Thrap, som er kilden til denne historien, dveler blant annet ved den kjente og respekterte rektor Jacob Rosted, som «var Humaniteten selv, om end ikke havde imod, at hans Kolleger øvede Strænghed til dels lige til Barbari». Ifølge Thrap var Rosted en stor tilhenger av fengselsstraff for elevene.
Det lille fangehullet lå under galleriet i den gamle festsalen der Stortinget rykket inn som leietakere fra høsten 1814. Døråpningen var knapt en meter høy, og guttene – for det var jo bare gutter som var elever, selvfølgelig – måtte krype inn for å sone sin brøde. En typisk forseelse som kvalifiserte til fengselsstraff var «Støi i Kirken», slik sogneprest Johan Ludvig Heyerdahl kunne fortelle Thrap at han hadde sonet for.
Da Katedralskolen flyttet fra Dronningens gate for å gjøre permanent plass til Stortinget, etablerte man et nytt lite fengsel på den nye skolen i Fred Olsens gate, denne gang på loftet. Da Daniel Thrap ble gammel nok til å begynne her, var kasjotten ikke lenger i bruk, men han fikk i skjul anledning til å ta den nærmere i øyensyn, og kan fortelle at han på begge sider av døren hadde funnet innskjæringer som de «innsatte» hadde etterlatt seg – som for eksempel «HER SAD IEG den 14. Febr. 1835 – HLRS».
Noen av fangene visste å ordne seg under oppholdet, som for eksempel en som hadde skrevet med kritt: «3 Timer paa Portvin Kringler og Skonrol. N.V.»
Her har nok delinkventen hatt god hjelp av vaktmester Christiansen, som var «det modsatte af en Afholdsmand og en ven af Gutterne», ifølge Daniel Thrap.