Pendlerboliger anno 1830

Her i Dronningens gate 15 møttes Stortinget de første årene fram til 1837.

De første tiårene etter 1814 møttes Stortinget bare hvert tredje år. Representantene innlosjerte seg etter beste evne hos de som tilbød værelser i den lille hovedstaden, og for mange kjøpmenn og høkere var det god butikk å leie ut til politikerne. Men også den gang var det strid om hvor gode boligordninger stortingsrepresentantene burde ha.

I februar 1830 rykket en “indsender” inn et innlegg der han tok til orde for et visst måtehold:

“Ingen retskaffen Normand bør antage, at Repræsentanterne beklæde denne hæderlige Post for at tilvende sig Gevinst”, skrev han – men han ville gjerne peke på at ordningene var gode. En stortingsmann hadde en daglig betaling på to spesidaler. I tillegg hadde han en halv spesidaler til tjeneren, og “4 Mark i Qvarteerpenge om Vinteren og 3 Mark om Sommeren, til sammen 3 Spd. 1 Mark. 12 Skilling for Vinterdage og 1 Mark ringere om Sommeren”

Men innsenderen mente å vite at “ret mange av disse ingen Tjener holde, ligesom og de Fleste selv accordere om Logis, og derved spare meget af Qvarteerpengene”. Med andre ord: Representantene fikk utbetalt penger til å holde tjener, men puttet i stedet pengene i egen lomme. I tillegg fikk de mer penger til bolig enn de faktisk brukte.

Innsenderen mente følgelig at det ville være “særdeles humant af denne hæderlige Forsamling, om den selv vilde renoncere paa 1 Spd. daglig for hver Repræsentant”. Det ville utløse en sum “som kunde komme Statscassen til gode”.

I de trange tidene som man ellers opplevde rundt om i landet, ville dette være et godt bidrag: “Alt der kan spares, uden egentligt Savn, er en sand Velgjerning”.

 

Kommentarer