Kafe Engebret brent i natt.

En dramatisk flukt over taket.

Engebret tegnet etter brannen.

Dagbladet, 10.11. 1921: Da gamle “Engebret”s første frokostgjester innfant sig paa stamkafeen i dag, møttes de av et uhyggelig og merkelig syn: kafeen var brent. Det hyggelige gamle hus var forvandlet til en heslig ruin. Taket paa begge fløiene var gjennemhullet eller falt helt ned og vinduene hang i lasete filler. Og murene var svarte og brente.

Den uhyggelige katastrofe skildres offisielt saaledes: Kl. 3.13 i natt meldtes stor brand fra Bankplassen. Det viste sig aa brenne i “Engebrets café”. Branden som var meget voldsom er antagelig opstaatt i kjøkkenet inne i gaarden, har derfra bredt sig til loftet over den en-etasjes fløien mot Kirkegaten. Brandvesenet kom hurtig tilstede, bredte presenninger over innboet og bar ut malerier. Med 4 slanger lykkedes det brandvesenet forholdsvis hurtig aa faa stanset brandens utbredelse – men efterslukningen tok lang tid.

Bygningenes brandtakst er kr. 350.000, innboet var assurert i “Storebrand” for 50,000.

Ennu saa sent som kl. 10 i formiddag fortatt efterslukningen med to slanger. Alle trærne utenfor som var overdynget med vann var frosset til praktfulle krystaltrær – og foran den ramponerte inngang svingte inngangslykten i sin kuppel – like hel. Ellers var alt forkullet, fillete og gjennembløtt.

Det var en voldsom lue over brandstedet da ilden var paa det høieste. Den kastet et uhyggelig skjær over hele Bankplassen. Beboerne i den store nabogaarden til venstre paa plassen blev vekket av de knitrende luer. De trodde det var deres gaard som brente og stormet ut i hui og hast. Gaarden var jo naturligvis ogsaa sterkt utsatt. Nede paa Bankplassen blev man vidne til brandens dramatiske optrin – som heller ikke manglet. En del av betjeningen som bor i loftsetasjen maatte redde sig ut paa taket. Der blev det snart for hett. Det var ingen annen utvei enn aa hoppe ned paa taket paa den lave fløien og derfra – ned paa gaten. Pikene som ogsaa bor dernede samlet alt sitt habengut paa en dragkjerre og trakk det inn i gaarden ved siden av. Tøiet var gjennembløtt og frosset til is, saa staskjolene kunde staa opreist uten innhold. Vannet hadde vært yderst uelskverdig mot deres dragkjerre, nips og fotografier, brosjer og parfymeflasker fløt sammen i ett.

Restauratør Halvor Rødningen (Oslo museum)

Ved 4-tiden kom kafeens eier – Halvor Rødningen – til stede. Han var ille ut av det. Særlig rystet var han over at han hadde assurert saa altfor lavt. Det blir et følelig tap for ham.

Men kafeens gjester faar trøste sig med at det lykkedes brandfolkene aa redde det beste av det morsomme interiør: maleriene og enkelte smaating, dessuten an god del av innboet. Forhaapentlig faar vi se kafeen igjen i pietetsfullt restaurert stand.

 

Kommentarer