1894: Beskyldninger om valgfusk

Gymsalen på festningen var også valglokale. Her fra folkeavstemnngen i 1905 (A.B. Wilse, Oslo museum)

Torsdag 11. oktober 1894 skulle det være valgmannsvalg i Kristiania. Det skulle velges 278 valgmenn som siden skulle samles for å utpeke fire stortingsmenn.[1] Stemmegivningen var fordelt på tre valglokaler: Fæstningens Gymnastiksal, Festivitetsbygningen (Loge-bygningen) og Ynglingeforeningens bygning i Møllergaden.[2] Utenfor disse valglokalene sto listebærere og delte ut stemmesedler. Mange av dem bar plakater påskrevet partinavnet.


Av Tallak Moland


Et par dager før valgdagen publiserte Dagbladet «Venstres Valgmandsliste» på forsiden.[3] Samme dag trykket Morgenbladet det som ble kalt «Høires og Moderates Valgmandsliste», også den på forsiden.[4] Med «Moderate» refererte man til Moderate Venstre, et utbryterparti fra Venstre som var stiftet i 1888. Ved valget i 1894 gikk partiet inn i en valgallianse med Høire. Tidlig på valgdagen observerte Dagbladets medarbeider at listebærerne for de konservative bar plakater påskrevet «Høires og Moderate Venstres Valgmandsliste».[5] Avisen kommenterte: «Nu vel, Navnet skjæmmer ingen.»

Denne forsiktige kommentaren ble snart overskygget av rykter om at listebærerne for de konservative bar valgplakaten på en slik måte at armen skygget over Høire-navnet. Dermed kunne velgerne oppfatte det som at de delte ut stemmesedler for Venstre, mens de vi i virkeligheten delte ut stemmesedler for de konservative.[6] Venstre tolket dette som er forsøk på valgfusk. De trykket et flyveblad: «Venstremænd. Højre forsøger det Yderste. De stjæler Venstres Navn for at skaffe sig Stemmer. Vogt Eder for de Lister, der bæes af Bud med Paaskriften: Højres og moderate Venstres Stemmeseddel. Dettre er nemlig Høirelister. Venstres Liste bæres af Bud med Paaskrift: Venstres Liste. Venstres Liste begynder med Aaberg og ender med Østgaard.»[7] Flyvebladet var undertegnet Venstres Arbejdsudvalg.

Saken utviklet seg utover dagen. Venstre bestemte seg da for å trykke en ny løpeseddel: «Mere Højrefusk. Udenfor Valglokalerne uddeler Højres Agenter Konvolutter, hvori findes baade Højres og Venstres Stemmeliser. […] Venstremænd! Vær agtpaagivende. Modtag ikke disse Konvolutter! Venstres Liste bæres af Bud med Paaskrift Venstres Liste.»[8]

Morgenbladet kunne fortelle at konservative listebærere ble overfalt og plakater nedrevet på valgdagen. Ofte skjedde dette uten av det var politi til stede som kunne opprettholde ro og orden.[9] Avisen kunne melde om regelrette gateopptøyer: «Lige fra den tidlige Morgenstund blev Gemytterne sat i en ophidset Stemning ved de radikale Blades Flyveskrifter.»[10] Ifølge avisen var det særlig ungdommer som drev omkring i gatene og ropte «Ned med Høire.»[11] På Karl Johans gate var uroen verst.[12] Avisen mente at politistyrken var for liten til å holde orden: «Hovedstadens Borgere har Ret til at kræve Orden og Ro ogsaa paa Valgdagen. At der i gaar skeede grove Brud herpaa, uden at Politiet magtede at hindre det eller arrestere de Skyldige, meddeles der os mange Exempler paa.»[13]

Selve avstemningen ble unnagjort på én dag, å telle stemmene tok fire dager. Da valgresultatet ble kjent, samlet venstrefolkene seg til fest på Tivoli i Vika: «Den var fra først til sidst baaret af en jublende Stemning, der ustanselig brød ud i Sang, i Musik, i stormende Ovationer for Kristiania, for Fædrelandet og for Talerne», skrev Dagbladet.[14] Venstre hadde for første gang fått flest stemmer i Kristiania. «Norge har faat en Hovedstad», skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et telegram som ble lest opp på festen.[15]

Karl Lous

Høire protesterte. Karl Lous, formann i Kristiania konservative Forening, ba om å få følgende tilføyelse til valgprotokollen: «Advokat Lous nedlagde igaar Indsigtelse mod Valgets Gyldighed. Ved de på Valgdagen gjennem Tusinder af Flyveblader udbredte løgnagtige Beskyldninger mod Høire for Valgfusk saavelsom ved den fra ledende radikalt Hold iverksatte Vold mod Høires Bud, hvilke dels ikke fandt tilstrækkelig Beskyttelse hos Politiet, dels ligefrem blev Gjenstand for Overgrep fra enkelte af dettes Funktionærer, var uden Tvivl mangfoldige Vælger paavirket i sin Stemmegivning.»[16]

Påtalemyndigheten grep fatt i saken med stort alvor, riksadvokaten ba statsadvokaten foreta etterforskning.[17] Mandag 19. november begynte avhørene, ledet av byretsassessor Dahl.[18] Også i byretten ble saken behandlet med stort alvor. Alle som hadde hatt befatning med saken, ble avhørt: lokale partiledere, avisredaktører, politi, listebærere, valgsekretærer – i tillegg til mange velgere som påtalemyndigheten mente kunne fortelle noe om det som hadde skjedd utenfor valglokalene. Det var ikke lite arbeid som ble nedlagt, nesten hundre vitner ble avhørt. Det har neppe noen gang vært igangsatt mer omfattende undersøkelser etter påstander om valgfusk i Norge.

Både Dagbladet og Morgenbladet skrev referater fra forhørene. Da forhørene var ferdige, mente Dagbladet at advokat Lous «intetsomhelst Grunnlag havde for sin Klage over Kristiania-valget. Forhørene har heller ikke skaffet ham noget.»[19] Morgenbladet mente, på sin side, at Venstre hadde satt i scene en «Scandale» på valgdagen ved å anklage Høire for fusk.[20] Venstreavisen Oplandenes Avis var opptatt av at dette hadde kostet penger.[21] «Et stort og overmaade kostbart Retsapparat er sat i Gang paa Grundlag af noget, der viser sig at løbe ud i det rene Sludder,» mente avisen.[22] «Hvem skal bære Omkostningerne ved dette Anstaltmageri? spurte avisen, og fortsatte: «Vil Landets skatteydere finde sig i at staa med Pungen aaben for Kristiania Højreledere og betale for deres Narrestreger?»[23]

Riksadvokaten oversendte undersøkelsen til Stortinget som skulle godkjenne valg i alle valgdistrikter. Saken ble først behandlet i Fuldmagtskomiteen som delte seg i et flertall og et mindretall. Også debatten i stortingssalen foregikk etter partipolitiske skillelinjer. Men det skulle mye til for at valget i et valgdistrikt ble forkastet. Det skjedde heller ikke denne gangen. Men noen uregelmessigheter hadde det vært.

[1] Norsk Kundgjørelsesstidende 21.9.1894.

[2] Norsk Kundgjørelsesstidende 21.9.1894.

[3] Dagbladet 7.10.1894.

[4] Morgenbladet 7.10.1894.

[5] Dagbladet 11.10.1894.

[6] Dagbladet 12.10.1894.

[7] Dagbladet 12.10.1894.

[8] Dagbladet 12.10.1894.

[9] Morgenbladet 12.10.1894.

[10] Morgenbladet 12.10.1894.

[11] Morgenbladet 12.10.1894.

[12] Morgenbladet 12.10.1894.

[13] Morgenbladet 12.10.1894.

[14] Dagbladet 14.10.1894.

[15] Dagbladet 14.10.1894.

[16] Morgenbladet 16.10.1894.

[17] Dagbladet 21.10.1894.

[18] Dagbladet 19.11.1894.

[19] Dagbladet 3.2.1895.

[20] Morgenbladet 4.2.1895.

[21] Sitert etter Dagbladet 26.1.1895.

[22] Sitert etter Dagbladet 26.1.1895.

[23] Sitert etter Dagbladet 26.1.1895.