150 år: “Ruseløkbakkens fjerne Beliggenhed”

Dette kartet fra 1861 viser Ruseløkkas "fjerne beliggenhed".

I år feirer Ruseløkka skole sitt 150-årsjubileum, men det var ingen selvfølge at den ligger der den ligger. Muligheten til å kunne drive våpenøvelser kan ha vært medvirkende til valget av tomt. Dessuten var det et poeng å holde fattige barn unna byens promenadestrøk – Karl Johans gate.

Da det skulle bygges ny skole i «søndre distrikt» var det først meningen at den skulle ligge ved Christiania Torg. Så var alternativet Meyerløkka eller Christian IVs gate. I 1865 var tomtealternativet på Ruseløkkbakken «under enhver Omstændighed […] uhensigtmæssig og til Hinder for en god Ordning af Almueskolevæseneets Forholde», ifølge den daværende skolekommisjonen.

Men i 1860-årene var byen i rivende vekst, og de som fulgte med visste at området rundt den gamle Munkedammen ikke ville bli liggende på landet lenge. I 1865 var bystyret nølende til å følge skolekommisjonens anbefaling og nedsatte i stedet en tremannskomite med herrene Ole Jacob Broch, Johannes Benedictus Klingenberg og Carl Johan Michelet. Man kan si det var en viss tyngde over komiteen – en nasjonal strateg og professor i matematikk, en kombinert vannverksjef og branndirektør og en politimester. Da saken kom opp igjen i 1866 var sistnevnte også ordfører. Det ga kanskje ekstra vekt til denne komiteens anbefaling – men leser man bystyrereferatene er det nok professor Broch vi kan takke for skolens beliggenhet. Han kjempet en drabelig kamp – og vant.

Det var altså den såkalte prinsestalltomta ved Christiania Torg som var det soleklare førstevalget. Men her skulle det også den nye Johanneskirken på plass, så deretter sto det mellom Meyerløkka og Christian IVs gate. Til Ruseløkka skulle skolen i hvert fall ikke. I 1865 forlangte sågar rådmann Ole Ebbel protokollført «at man dog i intet Tilfælde vælger Tomten paa Ruseløkbakken».

Men i 1866 var tiden moden. Tremannskomiteen kom tilbake til bystyret med en klar anbefaling og greide å snu stemningen gjennom to påfølgende møter, i mai og august. For nå var tomta på Ruseløkkbakken, etter Anton Wilhelm Egers dødsbo, “bekvemt beliggende for Pipervigen og Strøgene der omkring, hvilke Komiteen formener i enn nær Fremtid, navnlig naar Jernbanen til Drammen kommer istand, betydelig vil tiltage i Folkemængde”. Og jernbanens betydning, det hadde Broch peiling på. I tillegg til alle andre offentlige verv var han også formann for jernbanedireksjonen.

Ole Jacob Broch (Ukjent fotograf, ca 1870, Oslo museum)

Og i de to bystyremøtene gikk han på barrikadene. Han påpekte at skolekommisjonens negative holdning til å legge skolen til Ruseløkka var under den forutsetning at den skulle løse behovet for hele “søndre distrikt”, og det ville jo uansett ikke gå slik byen vokste, mente Broch. Slik ble det jo heller ikke, for det ble bygget nye skoler både på Grønland (1868) og på Vaterland (1873) i samme periode. Broch argumenterte ellers som følger:

For det første var Egers tomt nærmest gratis, så den burde uansett kjøpes for å tas i bruk til den pågående byutviklingen.

For det andre var det plass til absolutt alt man trengte. Våpenøvelser, for eksempel: “Nødvendigheden af Gymnastik og Vaabenøvelser i Skolerne er nemlig bleven mere og mere erkjendt”, påpekte Broch. Brochs entusiasme for våpenøvelser var helt i tråd med datidens litt krigshissige stemning – Danmark ble overfalt av tyskerne, og i Christiania svarte man med å oppkalle gater etter norske offiserer i dansk tjeneste (Rye, Helgesen og Schleppegrell – og for den del også Huitfeldt), både Bjørnson og Ibsen skrev flammende dikt, og skytterbevegelsen fikk en ny oppblomstring på 1860-tallet.

Dessuten var det – ifølge Broch – et problem å legge skolen på nordvestsiden av sentrum, fordi det lå flere privatskoler der allerede. Det ville fort komme til å «daglig myldre 1600 Børn. Deres Vei vil falde gjennem Byens smukkeste og mest befærdede Gader, som man neppe ønsker belemrede med en saadan Masse Børn. Man ikke sige, det vilde være behageligt, at have Carl Johansgaden opfyldt af alle Almuesbørn…». Det kunne også lett bli slagsmål med så mange unger fra forskjellige skoler.

Broch var helt uenig i at Egers tomt lå i en utkant av byen; «thi denne strækker sig flere hundrede Alen længere ud.

Professor Frederik Brandt slo tilbake: Han påsto at Broch mente at «de lurvede Skolebørn ikke maa passere Karl-Johansgade. Dertil vil Taleren svare, at skulle ikke Almuesbørnene faa Lov til at vise sige i de elegante Kvarterer, vil man faa et Proletariat.»

For sin del mente Brandt at “Ruseløkbakkens fjerne Beliggenhed taler meget mod Valget af Egers Tomt” og at den ville “blive en ufuldstændig Skole; den vilde ikke blive fyldt”.

Han fikk følge av kjøpmennene Julius Schwensen og Fritz Frølich. Sistnevnte mente at: “At sende Børnene derud vilde omtrent være det Samme som at sende dem paa Landet i Skole,” hvortil professoren og barnelegen Frans Christian Faye repliserte: “Det vilde være det Ønskeligste at kunne sende sine Børn i Skole paa Landet. Man vilde da faa langt flere rødmossede Kinder at se.” For stadsfysikus Henrich Steffens kunne det imidlertid bli i overkant mye frisk luft: “Ruseløkken er et meget vindbart Sted, og da Børnene paa disse Skoler ikke altid ere vel klædte, anser Taleren denne Omstændighed som et meget vigtigt Moment mod Valget af Egertomten.”

Bildet viser den opprinnelige Ruseløkka skole før den ble ombygget i flere omganger.

Også veien til Ruseløkbakken var et ankepunkt for flere. Advokat Peter Kildal mente at “man ikke bør sende de unge Børn hen i de Gader, hvor der er Etablissementer, som de tidsnok alligevel kunne gjøre Bekjentskab med”, mens Brandt hevdet at “man nødig sender sine Børn ud i de daarligere situerede Dele af Byen”. Men komitemedlem Klingenberg, de moderne norske vannverkenes far, mente for sin del at Egers tomt var et godt valg: “Den ligger lige ved Siden af Rigmændenes Løkker og har en saa god Adkomst, at den fineste Dame meget godt kan gaa der.”

Selveste Anton Martin Schweigaard kastet seg inn i debatten mot slutten, men var skeptisk til Ruseløkka. Han trodde at “Arbeidsklassen ikke vil blive talrig i dette Strøg, thi Beliggenheden er udmærket og Tomterne der ligeledes udmærkede.”

Den framsynte Schweigaard fikk for så vidt rett, men det skulle ta tid før “Central Business District” rykket helt inn mot skolegjerdet.

-gb-

Kommentarer