Da reservelosen ble reddet av elektromagnetismens far

Prinds Carl på havna i Kristiansand ca 1830. (Meindert Appel, Vest-Agder Museum)

I juli 1844 var Christiania vertskap for en skandinavisk naturforskerkonferanse – og som alltid når den norske hovedstaden har internasjonale gjester sommerstid, tok man dem med ut på fjorden. Det gikk ikke så bra.

Forskerne gikk om bord i «Prinds Carl», dampskipet som sammen med det mer berømte «Constitutionen» kom til Norge i 1827. Prinds Carl hadde gått i rutefart mellom Stavern og København, og siden på sørlandskysten. I den offisielle konferanserapporten heter det at «samtlige Naturforskere og deres Damer, samt et talrigt Selskab af Christianias Indvaanere vare indbudne» til båtturen og den påfølgende festligheten  på Dronningberget på Bygdøy.

Anders Henrik Bull ble senere ordfører i Stavern og til slutt innrulleringssjef i Bergen.

Det var mandag 15. juli. Været var strålende, men kapteinen om bord, premierløytnant Anders Henrik Bull, var ikke lokalkjent, så han hadde tatt med seg en los. Ingen av de faste losene hadde anledning, så oppdraget gikk til reservelos Hans Thorstensen. Det skulle vise seg å være et uheldig valg.

Turen gikk først inn til Ljan i Bunnefjorden før Prinds Carl stevnet over mot Nesodden. Lokalkjente båteiere vil vite om Storeflu – en lang, skummel grunne som i dag er godt merket, men som den gang var en trussel mot skipstrafikken. Hans Thorstensen kjente den godt, men så var det dette med kommunikasjonen: Han var ikke kjent med de nye skikkene som ble praktisert om bord på det moderne dampskipet.

I det påfølgende politiforhøret, som ble ledet av daværende politiassistent William Newton Steen (som vi kjenner fra «det store ake-opprøret» i 1847), forklarte Thorstensen at han var vant til å snakke til rorgjengeren for å forklare retningen, «medens det om bord i Dampbaaden er Tilfældet, at Lodsen ved at løfte høire eller venstre Haand giver Rorgjængeren  at forstaa til hvad Kant han skal styre». Dette var han ikke vant til, og derfor «løftede han den forkeerte Haand». Dermed gikk skipet på grunn.

Den dramatiske episoden er nevnt i rapporten fra naturforskermøtet:

«For at besee nogle af de skjönneste Steder i Omegnen gjorde man en Sidetour til Bundefjorden. Her stödte ved Lodsens Uforsigtighed Skibet mod et blindt Skjær og svingede derpaa flere Gange temmelig stærkt til begge Sider, uden dog at tabe mærkelig sin Fart. Dette Uheld, som kunde have havt de sörgeligste Fölger, foraarsagede vel en öieblikkelig Skræk, fornemmelig blant Damerne, men dets Fölger forsvandt dog hos de Fleste, uden at gjöre noget Skaar i Selskabets Fornöielse.»

Ferden fortsatte altså, og passasjerene ble satt av på Bygdøy – eller Ladegaardsøen, som det het den gang – før båten stevnet videre inn i Frognerkilen der den skulle ligge for anker mens gjestene var i land. Skipsfører Bull hadde rimeligvis ikke så stor tillit til losen etter den første grunnstøtingen, så han spurte for sikkerhets skyld om han var kjent i Frognerkilen. På dette svarte Thorstensen et bestemt ja, og tilføyde «at da han var fød der i Nærheden, var det en Selvfølge, at han var kjendt i det omspurgte Farvand». Men det gikk dessverre ikke bedre enn at losen satte båten så kraftig på grunn innerst i Frognerkilen at den ble stående de neste to dagene før det lyktes å trekke den av igjen.  Denne gangen var Thorstensens unnskyldning at han ble blendet av solen.

Det ble selvfølgelig en rettssak av dette, og den ulykkelige Hans Thorstensen, 38 år gammel, født og oppvokst i Piperviken, ble dømt til et års straffarbeid. Dessuten ble han fradømt retten til å jobbe som los. Dommen ble stadfestet i Høyesterett i november.

Hans Christian Ørsted, malt av C.W. Eckersberg.

Hjelpen skulle imidlertid komme fra uventet kant: En av de prominente naturforskerne som deltok, kanskje den mest prominente, var den danske fysikeren og kjemikeren Hans Christian Ørsted. Han er kjent som «elektromagnetismens far» og var også den første som greide å utvinne aluminium. Han hadde flere bånd til Norge, blant annet var hans søster gift med høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull1)tremenning til faren til premierløytnant Bull. Han pleide også vennskapelige forbindelser med den norske astronomen Christopher Hansteen, som hadde vært «første ordfører» for naturforskerkonferansen i Christiania.

I et brev til Hansteen i januar 1845 spør Ørsted om hvordan det gikk med den ulykkelige losen, og forteller at en del av hans danske kolleger hadde diskutert om de skulle gripe inn og be om nåde for ham. Selv var han i tvil om dette ville være riktig.

Hansteen svarer i februar etter at han har vært til stede ved Stortingets åpning, der han hadde snakket med kong Oscar I: «Jeg greb denne Leilighed til at fortælle Kongen Indholden af Deres brev, og Deres meget fornuftige Betænkeligheder ved at indblande de Danske Naturforskere i Sagen, og spurgte ham, om han havde noget imod at modtage en saadan Adresse fra Dem?»

Det ville kongen gjerne ha slik at han kunne forfølge saken, og i april 1845 kan vi lese at straffen er redusert fra et års straffarbeide til 15 dager på «Vand og Brød». Om Hans Thorstensen noensinne fikk vite hvem som hadde grepet inn til hans fordel, vet vi ikke.

Selv om grunnstøtingen i Bunnefjorden var en bokstavelig talt skakende opplevelse for de festkledde naturforskerne med venner, endte altså turen godt for dem. Det kan vi lese ut av Hansteens tale som han holdt på Dronningberget litt senere på kvelden:

«Fölgerne af den Skræk, som det uheldige Anstöd ved vor Udflugt i Eftermiddag i nogle Minuter frembragte hos en stor Deel af vort Selskab, ere forsvundne, Himmelen smiler venlig til os, den deilige Omegn indbyder til Glæde, og jeg seer Munterhed straale fra alle mig omringende Ansigter.»

Kommentarer

References   [ + ]

1. tremenning til faren til premierløytnant Bull