Kongelige morsomheter på Frognæs

Villa Frognæs, ca 1890. Ukjent foto, Oslo museum.

Kong Karl XV er kanskje den Bernadotte-monarken som færrest vet om. Han var likevel en uhyre spennende person med en stor personlighet. Han snakket norsk flytende og elsket å besøke Norge, noe han gjorde ofte både som prins, kronprins og monark. Han er dessuten den personen som gjennom historien har holdt tittelen Visekonge av Norge den lengste perioden. Han regjerte også unionen Sverige-Norge som konge fra 1859 og til han døde 46 år gammel i 1872.


Av Oskar Aanmoen


Ryktene skal ha det til at Karl hverken som prins, kronprins, visekonge eller konge likte å bo på det prektige slottet i Christiania. Han var en enkel sjel og foretrakk det enkelt. Noe vi kan se igjen når det kommer til Karls vaner på Stockholm slott og de andre svenske kongelige eiendommene. Karl mente Paleet i sentrum var en mer passende bolig for han. Spesielt på vinterstid bodde Karl sjeldent på slottet. Han syntes slottet var veldig kaldt på vinterstid og mente paleet egnet seg mer som kongebolig i Norge. Ettersom Karl brukte god tid i Norges hovedstad ble han godt kjent med de velstående familiene i byen. I likhet med fiffen var Karl glad i hyggelige festeligheter. Karl ble et fast innslag hos familien Heftye.

Under besøket til Norge sommeren 1868 deltok Karl i det årlige sommer-ballet som Heftye-familien arrangerte på sin prakteiendom Frognæs. Før kongen ankom ballet oppholdt han seg på slottet i Christiania hvor han for en sjelden anledning var innkvartert. Tjenerstaben bestod av både norske og svenske tjenere. I likhet med sin far Oscar I ønsket Karl å være norsk konge ovenfor nordmennene og svensk konge ovenfor svenskene. Karl la ekstra flid i dette. Han snakket derfor svensk til sine svenske tjenere og norsk til sine norske tjenere. Dette var ikke alltid like enkelt. En av kongens mest betrodde tjenere var den norske hoffstallmester Næser. Karl hadde tidligere på dagen bedt han feste alle sine ordner på «frakken» for han var også bedt til selskapet. Problemet var bare at ordet «frakken» betød arbeidsfrakk, mer enn finfrakk, i det norske språket anno 1868.

Næser ville ikke risikere å spørre kongen og tenkte at han så fikk gjøre det han fikk beskjed om, selv om han syntes det var pussig. Derfor hektet han alle sine medaljer og ordner på en sennepsgul arbeidsfrakk og tok den på seg. Karl la ikke merke til dette før han hadde kommet seg helt frem til selskapet. Først da alle gjestene stod og ønsket han velkommen kastet Karl et blikk på Næser og hans medaljedekorerte arbeidsfrakk. I det samme øyeblikk forstod Næser at han hadde tatt feil frakk, slik han mistenkte. Så kjapp som han var tok derfor Næser et festlig bukk, en kort mannekeng-oppvisning med frakken før han til alles latter satte seg på hesten og reiste sin vei. Kort tid etter var han tilbake med en mer passende jakke

Thomas Heftye og kong Karl XV.

Det kom under Karls regjeringstid en rekke rare oppfinnelser og mange rare praksiser som var på moten. Disse fant selvsagt sin vei aller først inn i samfunnets øvre lag. Man ønsket å være moderne og ha de nyeste duppeditter. Det samme var tilknyttet mat og drikke. Desto rikere man var desto flere nye ting ønsket man å servere sine gjester. En gang Karl var på en privat middag på Frognæs hos familien Heftye fikk han erfare en av disse moderne nyvinningene på en original måte. På denne tiden var det nemlig moderne å blande champagne med seltersvann. Slik ble den ekstra boblete og dette var i en kort periode populært å servere etter at middagen var fortært.

Problemet var bare at det var slettes ikke selters som var blandet med champagnen denne kvelden. Tjenerne hadde tatt feil bøtter, om vi skal velge å tro dem. Istedenfor selters brukte man Seidschützer-vann. Seidschützer-vann var også sterk kullsyreholdig, så den hadde samme nytten som selters. Likevel i motsetning til selters inneholder også Seidschützer en rekke bitre salter og mineraler. Den var slettes ikke ment som blandevann i store mengder. Den ble i sin tid brukt som en medisin mot trege mager, ettersom den hadde en sterk lakserende effekt. Neste dag skulle Karl reise fra Christiania tilbake til Stockholm. Da kongens følge kom rett sør for Kongsvinger begynte virkningene til Seidschützer-vannet. Dette ble et komisk syn for de som kom forbi. Der så de kongens følge stå helt stille på landeveien, mens borte i nærmeste busk satte Karl på huk og jamret seg noe aldeles forferdelig. Dette ble aller siste gang Karl drakk utvannet champagne. Så vi kan tro både kongen og folket i Christiania hadde mye moro på prakteiendommen Frognæs, som i dag huser den britiske ambassaden.