Den uheldige ballongføreren

Mye folk på slottsplassen (men dette er fra fakkeltoget for kongen i 1868). August Schneider, Oslo museum.

Underholdningstilbudet i 1830-årene var nok mer sparsomt enn det er i dag, men sannelig var det atskillig å glede seg til også. Ballongslipp, for eksempel. I 1837 hadde tusenkunstneren Jens Schmidt skrudd forventningene i været gjennom annonsering, forhåndsomtale og flere utsettelser. Og da showet endelig skulle starte gikk det helt galt, slik at det ble opptøyer i byen.
Showet var blitt annonsert og utsatt flere ganger på grunn av været. 31. mai hadde Schmidt rykket inn en annonse om at han samme kveld hadde til hensikt «at lade opstige tvende Luftballoner». Han kunngjorde at han allerede hadde sikret seg finansiering fra noen «ærede Herrer, som have godhedsfuld bidraget til» dette. Men for all del, publikum måtte gjerne betale: «Adgangsprisen overlades til Enhvers Godtbefindende». Og det skulle bli musikk: «For Musik skal blive sørget».

Det ble altså ikke noe av det hele den 31. mai, for været var dårlig. Morgenbladet noterte den 3. juni at sommeren var «noget ustadig; neppe var det milde Veir indtruffet, førend der i dag igjen er saa køligt, at man skulde tror sig tilbage til April Maaned», men 4. juni var Schmidt klar igjen.
Og denne gangen skjedde det i hvert fall noe, for her har vi et langt og temmelig sarkastisk referat fra avisa «Den Constitutionelle» å støtte oss på. Skribenten anslo at over 10.000 mennesker hadde samlet seg på den nye slottsplassen: «Øverst paa selve Pladsen promenerede beau monde og og søndagsklædte Statsborgere og Borgerinder, nedenfor boltredes Ungdommen og aller nederst sadde Klynger af Ammer og Børnepiger med deres Smaae i Skjødet.»
Schmidt hadde montert den ene ballongen i et gjerde utenfor slottet, som fremdeles var under oppføring, men spritbrenneren som skulle sørge for luft i ballongen virket åpenbart ikke tilfredsstillende. Til slutt måtte han demontere utstyret og trekke seg tilbake til et hus like ved. Folkemengden fulgte etter, og «den stridbare Deel af Populacen trængte ind paa Huset, omgav det fra alle Kanter og fordrede Hr. Smith1)Et par dager etter beklager avisa at de har feilstavet Schmidts navn udleveret». Ballongføreren hadde for sin del unnsluppet gjennom «en hemmelig Laage». Dette hadde imidlertid mengden ikke oppdaget, slik at «Blokaden varede til langt ud paa Natten».
Tirsdag hadde Schmidt fått orden på sakene, og fra et provisorisk verksted i en liten kafe nederst i Rådhusgata fikk han sendt opp en ballong som «hvirvlede med med en utrolig Hurtighed opad. Dens Form var bred oventil og smal nedentil; Nogle fandt, at den lignede en vrængt Nathue, men de Fleste syntes at den, uagtet den var noget større, baade i Figur og Farve havde Meest tilfælles med en feed holsteensk Skinke.»
Sommeren etter var det gymnastikklæreren og artisten Conrad Francke som hadde tatt initiativet til ballongshow. Annonsen gjenspeilte datidens syn på fremmede generelt og jøder spesielt. Ballongene skulle nemlig forestille en jøde og en gris, og spilte på fordomsfulle og klart antisemittiske karakteristika. Også Den Constitutionelle – som snart etter stilte seg på riktig side i debatten om den såkalte jødeparagrafen – lot seg friste til ganske nedsettende språkbruk.

Folk var interessert i ballonger gjennom hele 1800-tallet. Foto: Hans Maartmann, 1880, Oslo museum.

Jens Nicolai Schmidt, som altså endelig fikk sluppet sine ballonger i 1837, var ellers høyt og lavt gjennom en årrekke både i Christiania og andre byer med fyrverkeri og ulike forestillinger. Vinteren 1837 hadde han blant annet lansert det såkalte Verdenstheatret i Madame Grues dansesalong. Det ble i annonsen omtalt som «en smuk Forestilling i 3 Acter, hvori gives en Søe-Bataille, Vandfaldet ved Del-Aar i Schweiz og Solens Opgang over Adda-Dalen samme sted». Antagelig var dette et slags diorama, der tilskuerne fikk et tredimensjonalt inntrykk av bildene.
Jens Schmidt ble født i Tønsberg i 1790. I 1801 finner vi ham i Christiania sammen med moren, som er enke. Senere flytter han til Trondheim der han etablerer seg som landhandler før han altså begir seg ut på underholdningsturneer. Han var onkel til Marie Colban.

I Byminner 4/70 kan du lese om det som trolig var den første bemannede ballongferd i Christiania – i 1852.

Kommentarer

References   [ + ]

1. Et par dager etter beklager avisa at de har feilstavet Schmidts navn