Flott verk om samværsdans

Visste du at den første danselærer vi vet om i Christiania var franskmannen Charles Barroyer som kom til byen som stadsmusikant i 1700? Eller at det første slottsballet ble holdt like etter innvielsen i 1849, med 1200 gjester? Eller at de mest overdådige dansefestene på slutten av 1800-tallet foregikk hjemme hos eiendomsmagnaten Peter Kay Petersen i Karl Johans gate 16?

Alt dette og mere til kan du lese om i et nytt bokverk om dansehistorie fra hovedstaden. «Samværsdansen i Christiania på 1800-tallet» er skrevet av kulturhistorikeren Dag Vårdal, og dette vil simpelthen bli et standardverk for alle som er interessert i feltet og som eventuelt selv skal arbeide med det. Det er en interessant miks av faglig redegjørelse og underholdende anekdoter. Her får vi en grundig framstilling av folkelige dansefester, maskerader og borgerball, dansehus og restauranter, og ikke minst om danseundervisningen fra slutten av 1700-tallet.

Forfatteren har gjennomgått et stort antall kilder. Han har pløyd Christianias avisutgivelser og funnet annonser, omtaler og debatter. Han har lest memoarbøker og ikke minst fortolket samtidige litterære tekster, enten de er skrevet av Henrik Wergeland, Peter Christian Asbjørnsen eller mindre kjente forfattere. Det ligger utrolig mye informativt stoff i slike tekster dersom de settes i riktig perspektiv.

Fra alle kanter av byen får vi plassert dansearenaer, både de uformelle, de folkelige og de besteborgerlige. Vi får vite om danseplattinger på Bygdøy og på Sagene og om danserestauranter av både god og mer tvilsom kvalitet. Ikke minst får vi et – for Oslohistories lesere – gjensyn med selveste Madame Grue, som drev med dansetilstelninger i et par tiår fra slutten av 1820-tallet. Hun var en sentral figur i den store striden om dansehusene, der besteborgerlige skribenter gikk til angrep på de mindre bemidlede klassers underholdningstilbud – mens politiet faktisk sto opp for å forsvare de folkelige dansehusenes rett til å eksistere.

For borgerklassen var det viktig å beherske visse danseferdigheter, og de første danselærerne som ifølge Vårdal drev profesjonelt, etablerte seg i Christiania rundt 1770. Her finner vi blant andre det britiske ekteparet Stuart, som vi skal få høre mer om ved en annen anledning, og de to danselærerne Brandt og Hanemann, som ikke holdt seg tilbake i en ganske kraftig offentlig debatt om hverandres kompetanse i faget.

Den omtalte boka inngår i et større verk som også omfatter et hefte med dansenedtegnelser, et hefte med noter og et hefte med 3 cd’er der musikken er spilt inn. Det hele kommer samlet i en boks og kan kjøpes direkte fra forlaget Kultivator for kr 650,- (mail: post@kultivator.no)