Kjøpmann Jacob Juuls gatelykt

Skal man tro kunstneren Peter Wergmann, fantes det en eneste liten lykt ved Stortorvet i 1830-årene - på hjørnet av det som nå er gjestgiveriet.

Noe av det første det nye formannskapet i Christiania måtte gripe fatt i ved oppstarten i 1837, var den begredelige gatebelysningen i byen. Det fantes 224 lamper rundt omkring i kvartalene, men de var av dårlig beskaffenhet – hvis man ser bort fra den som sto utenfor huset til kjøpmann Jacob Juul i Akersgata 26.

Det var kjøpmannen Hans Peter Werner (sønn av Madame Werner) og blikkenslageren Johan Christopher Thinn som på oppdrag fra sine kolleger i formannskapet hadde utredet belysningssituasjonen i byen. Vi kan lese uttalelsen deres i bystyrets papirer i Byarkivet.

De støttet seg på en uttalelse fra politimester Richter og brannmester Søevig, som sammen utgjorde «Lygtebestyrelsen» i byen.

Årsaken til «den høist maadelige Gadeoplysning» var sammensatt: Dels var de eldre lyktene av dårlig kvalitet, dels var det for få av dem, dels ble ikke lyktene rengjort ofte nok, og dels var lampeoljen «af maadelig  Beskaffenhed». Antall lykter var ikke blitt økt etter hvert som byen hadde vokst, og tomannskomiteen mente derfor at det var på tide «tilveiebringe en Gadebelysning, der stemmer mere med Tidernes og Communens Fordringer». Helst ønsket de seg gasslykter, men det ville simpelthen bli altfor dyrt.

Derfor måtte løsningen bli å skaffe flere lykter. I tillegg til de 224 som fantes, hadde lyktebestyrelsen anbefalt å skaffe 12 «Hængelygter» som skulle henge tvers over gaten. Komiteen var enige i at dette var gode lykter, men påpekte at det var et problem at disse lyktene vinterstid måtte tas ned og oppbevares inne i varmen på dagtid slik at de ikke skulle fryse i stykker når de ikke var i bruk. Dette var rimeligvis en omfattende jobb.

Krysset Grensen/Akersgata ca 1840. Men var lykten utenfor O.M. Hauges butikk like bra som den utenfor hos Juul i Akersgata 26? Tegning av Carl Frederik Diriks (Oslo museum).

I tillegg trengte man 50 lykter «af den Sort, som er anbragt udenfor Kjøbmand Jacob Juuls Gaard». Vi har dessverre ikke bilde av denne lykten, men av sammenhengen forstår vi at den fungerte bedre enn andre. Man hadde allerede fått laget flere lykter som skulle ligne på Juuls, men disse holdt ikke samme kvalitet, slik at «disse ikke brænde saa vel som denne».

God rengjøring var avgjørende. Komiteen ville at alle lykter skulle tas ned minst annenhver uke for full rengjøring, og at lamper og glass måtte pusses hver dag. Komiteen støttet lyktebestyrelsens forslag om å ansette åtte lyktepussere. Dette måtte være nye folk, fordi de fleste eksisterende vekterne ikke «ere skikkede til at holde Lygter og Lamperne rene».

Støtt gjerne driften av Oslohistorie: Vipps: #503909, Bankkonto: 1503 67 56613

Komiteen mente at en passende avstand mellom lampene var 45 skritt i byen og 55 skritt i forstedene. Formannskapet mente åpenbart at komiteen var vel ambisiøs og innstilte på at det skulle anskaffes tre hengende og 12 stående lykter – de siste av den typen som sto utenfor hos Jacob Juul. Representantskapet sluttet seg til dette vedtaket.

At gatebelysning var en het politisk potet, ser vi av en henvendelse fra innbyggerne i forstedene Grønland, Lakkegata, Smalgangen, Nordbygata og Grønlandsleiret om et bidrag til ansettelse av åtte vektere samt «Anbringelse af 8 Gadelygter», som ble behandlet i et samlet bystyre allerede i juli 1837. Et mindretall i formannskapet, anført av Niels Ytteborg, ville avvise søknaden med den begrunnelse at man først måtte skaffe byen tilstrekkelig vekterhold og gatebelysning «førend man i saa Henseende kom Landet til Hjælp». En fraksjon ledet av Poul Holst, Herman Foss, Lars Rasch og selveste Frederik Stang mente imidlertid at byen burde bidra til gatebelysning og vekterhold «saavel for Sikkerhedens, som Anstændighedens, samt den gjensidige Nyttes Skyld» – under forutsetning av at støtten skulle gjelde «…indtil Videre, og uden at den skulde drage til Følge for yderligere Bidrag fra Christiania Kommune til Grønland eller andre under  Landet liggende Forstæder».

Vi har ikke noe bilde av lykten til Jacob Juul, men her er papirmølla som han etablerte ved Akerselva sammen med Sven Moestue – tegnet av Marcus Thrane.

 

Kommentarer