Da Napoleon besøkte Christiania

De kongelige som besøkte Norge i 1856: Prins Napoleon av Frankrike. Øverste linje fra venstre: Visekonge Karl, kronprins av Sverige og Norge. Kronprinsesse Louise, prinsesse Louise. Nederste linje fra venstre: Prins Frederik av Nederland. Prins Albrecht av Preussen. Prins Kraft av Hohenlohe-Ingelfingen.

I august 1856 fikk Christiania eksepsjonelt storfint besøk. Syv kongelige fra tre kongehus, et keiserhus og et fyrstehus var samlet i Norges hovedstad denne sommeren. En av dem var Napoleon, selv om det ikke var den Napoleon de fleste av oss tenker på når det navnet kommer frem.


Av Oskar Aanmoen


Christiania hadde siden våren dette året permanent huset tre kongelige. Det var kronprins Karl av Sverige-Norge, hans kone og deres datter. Kronprins Karl ble utropt til visekonge av Norge av sin far som et virkemiddel for å dysse ned den betente stattholderstriden. Han og hans familie hadde tatt opp residens i det kongelige paleet, til tross for at det kongelige slott stod ferdig allerede i 1849. Noe av det første visekongen gjorde var å legge ut på en reise for å bli kjent med sitt rike, sommeren 1856. I tillegg var svigerfar med på reisen, prins Frederik av Nederland. Han hadde vært med på hele visekongereisen og oppholdte seg en kort periode i Christiania før han skulle reise hjem igjen. Så det var et unikt og spesielt møte som fant sted i byen, da ytterligere kongelige strømmet inn fra kontinentet.

Skipet Hortense. Foto: Royal Museum Greenwich.

 

En prins av Frankrike  

Den 30. august var visekongereisen fullbyrdet og Karl ankom igjen hovedstaden. Allerede dagen etter, altså 31. august ankom et skip som fraktet prins Napoleon av Frankrike. Det var slettes ikke en av de sentrale Napoleon-skikkelsene, men likevel en fin gjest som måtte behandles bra. Mest av alt fordi han var i familie med Karl, i hvert fall indirekte. Helt siden mai hadde man annonsert at prins Napoleon ville besøke de nordiske nasjonene, men de eksakte tidspunktene var fortsatt ikke kjent. Først noen uker før, i midten av august fikk man varslet prinsens ankomst. Visekongen hadde derfor forskjøvet litt på den opprinnelige tidstabellen slik at han kunne møte Napoleon.

Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte var under sitt Norgesbesøk 34 år gammel. Han var sønn av Jérôme Bonaparte som i sin tid var konge av Westfalen. Prins Napoleon var da Napoleon I sin nevø. Napoleon I hadde adoptert keiserinne Josefines to barn fra sitt første ekteskap, Hortense og Eugene. Det var Eugene som var visekonge Karl sin morfar.

Prins Napoleon hadde under oppveksten fått kjelenavnet Plon-Plon av sin mor, og dette hang fortsatt igjen hos familien. Så når enkelte nordmenn spurte hvem som kom på besøk svarte Karl helt alvorlig at det var Plon-Plon, uten at dette var videre oppklarende for de som hadde spurt.  Napoleon var på en lengre reisen gjennom Norden og hadde til og med besøkt Island før han kom til Norge. Formålet med reisen var todelt, Napoleon ønsket å knytte politiske kontakter med kongelige i Sverige-Norge og Danmark, dessuten hadde han med seg en del vitenskapsmenn som skulle bringe ny kunnskap om Norden tilbake til Frankrike.

 

Ankomsten og festligheten

Napoleons ekspedisjon bestod av fire skip og prinsen selv seilte med skipet Hortense, oppkalt etter Napoleon Is adoptivdatter.  Napoleons fire skip ble hilst med 21 saluttskudd i det de ankom den indre delen av Oslofjorden, ledsaget av et norsk krigsskip. I det prinsen trådte i land ble det heist franske flagg og velkomstkomiteen bestod av greven Adam Johan Frederik Poulsen Trampe som var kammerherre ved visekongens hoff.  Det vanket først lunsj på Bygdøy kongsgård, før prinsen fikk en guidet rundtur i byens gater, av det nybygde slottet og på festningen. Turen gikk til fots og avisene legger vekt på at prinsen var sivilt kledd og tok seg tid til å snakke med flere av byens borgere. Prins Napoleon ba til middag på sitt skip om ettermiddagen, mens det sirkulerte rundt kysten av Bygdøy og ga en flott utsikt mens middag ble inntatt.

Fra Aftenbladet.

På besøkets andre dag var det bedt inn til et mindre ball med kun prominente gjester. Her kom Napoleon og Karl inn i en lengre samtale om Island. Karl hadde selv aldri besøkt øya, men hadde veldig lyst. Napoleon kunne da fortelle sin norsk-svenske kollega og «slektning» at øya var spektakulær og at om fremtiden tillot han det ønsket han å på nytt å besøke den.  Napoleon fortalte at han hadde hatt et ønske om å se Jan Mayen også, på sin ferd til Island. Men måtte gi opp dette på grunn av dårlig vær og manglende kart over området.

På besøkets tredje dag var det igjen duket for ball. Denne gangen mye større og med langt flere gjester. Aftenbladet hevdet faktisk at alle byens handelsfamilier var bedt, samt det meste av politikere og andre rike kvinner og menn.  Det var grev Trampe som hadde arrangert festligheten og Napoleon likte selskapet så godt at Trampe fikk to store oljemalerier i gave. Motivet var selvsagt av Napoleon I og keiserinne Josefine. Under disse festligheten fikk også prins Napoleon storkors av den kongelige norske st. Olavs orden som visekongen utdelte på vegne av sin far.

 

Studenter, jegere og Finland

Kort tid etter Napoleons ankomst kom enda to kongelige gjester til hovedstaden. Det var prins Albrecht av Preussen og prins Kraft av Hohenlohe-Ingelfingen. Prins Albrecht var sønn og bror av Prøyssiske konger. Dette gjorde ham til kronprinsesse Louise sin onkel, bror av kronprinsessens mor. Men selv om Albrecht også var en slektning og kanskje enda mer slektning enn prins Napoleons, var Karl ganske uforskammet. Han skal ha behandlet den tyske prinsen på «udiplomatisk vis» og ved hver anledning prisgitt franskmennene. Noe som ikke helt falt tyskerne i smak på den tiden. Til tross for dette må den prøyssiske og franske prinsen ha snakket en del med hverandre og fått skapt en vennskapelig tone. For i desember samme år var prins Napoleon vertskap fra et større prøyssisk besøk til Paris hvor også Albrecht deltok. Dette møtet skal ha blitt beskrevet som meget vellykket og vennskapelig. Prins Kraft av Hohenlohe-Ingelfingen var ingen slektning av noen av de andre kongelige, men et prominent befal fra en av Tysklands mange høy-adels-familier.

Men hvorfor var Karl så uforskammet mot sin tyske slektning og heller favoriserte sin franske indirekte slektning? Svaret er Finland. Under den nylig avsluttede Krimkrigen hadde det foregått en dramatisk kamp i de svensk-norske kulissene. Visekonge Karl hadde prøvd forgjeves å få Sverige og Norge inn i Krimkrigen uten å lykkes. I løpet av krigsårene hadde han forsøkt å konstruere en allianse med Frankrike. På denne måten hadde Karl håpet på å frigjøre franske styrker han kunne bruke for å gjenerobre Finland. Dette hadde ikke gått, men Karl var tydelig på at han forventet en ny krig. Og når den krigen kom, da skulle Karl være forberedt. Ettersom det var null sjanse for å alliere seg med Preussen brukte derfor Karl tiden godt på sin franske venn som han håpet ville støtte han i en fremtidig krig om Finland.

Slottet ble ikke tatt i bruk under besøket, av uklare årsaker. Selv om byen nå huset visekongen, hans kone kronprinsessen, deres datter prinsesse Louise, samt tre utenlandske prinser var samtlige innlosjert i paleet. Mens kronprinsesse Louise i størst grad tok seg av sin onkel og far under deres opphold så ønsket Karl å knytte et sterkere bånd til den franske prinsen. Karl hadde Krimkrigen i minne, den hadde tross alt kun blitt formelt avsluttet noen få måneder før besøket fant sted, i mars 1856.

Karl og prins Napoleon brukte en del tid sammen med flere av byens studenter og på universitetet de første dagene. Her kom Napoleon i bekjentskap med flere norske studenter som han likte veldig godt. En av dagene ble det holdt en mini-parade til ære for Napoleon av fire kompanier med jegerstyrker på Akershus festning.

 

Haik til København

Hvor lenge Albrecht oppholdt seg i Norge er usikkert. Men Napoleon var i hovedstaden i en uke før han vendte sørover. Karl fikk haik og forlot sin familie igjen. Karl var med da Napoleon gjorde et kort stopp i Kongsberg for å se sølvgruvene, men herifra gikk turen via Gøteborg til København for å møte kong Frederik VII av Danmark. Etter et kortere besøk her vendte den franske prinsen til Stockholm og visekongen dro tilbake til Norge. Prins Napoleon reiste over den moderne Gøta-kanal til Sveriges hovedstad for å møte kong Oscar I. Napoleon sin reise ble foreviget gjennom Charles-Edmond Chojecki sin reisebeskrivelse, som utkom på fransk i bokform året etter at reisen var over i 1857.

Når Karl så kom tilbake til Norge var det igjen kun tre kongelige, han selv, hans hustru og deres datter. Prins Albrecht og prins Kraft hadde reist tilbake til Preussen, svigerfaren hadde reist tilbake til Nederland. I slutten av september kom et brev med Frankrikes keiserlige segl til Christiania, adressert den norske visekongen. Brevet var fra keiser Napoleon III av Frankrike som takket for den flotte mottakelsen hans franske prins hadde fått i Norge. Uansett var den norske sensommeren i 1856 uvanlig kongelige.

 

 

 

Litteraturliste.

  • Thyselius, Erik. (1910). Karl XV och hans tid. Stockholm: Wilh. Silens bokforlag.
  • Chojecki, Charles-Edmond. (1857). Voyage dans les mers du nord à bord de la Corvette “La Reine Hortense”. Paris: Augustinn.
  • Aftenbladet 16.8.1856.
  • Aftenbladet 2.9.1856.
  • Aftenbladet 3.9.1856.
  • Aftenbladet 5.9.1856.
  • Aftenbladet 6.9.1856.
  • Aftenbladet 8.9.1856.
  • Aftenbladet 20.9.1856.
  • Aftenbladet 10.11.1856.
  • Arbeiderforeningens blad 24.5.1856.
  • Arbeiderforeningens blad 6.9.1856.
  • Den Norske Rigstidende 27.12.1856.

 

 

 

Kommentarer