Niels Ytteborgs første politiske kupp

Rådhuset. (Foto: Carl Larsen, ca 1875, Oslo museum)

4. november 1830 var det kø på rådhuset i Christiania. Da stilte ikke mindre enn 78 menn opp for å avlegge ed til konstitusjonen, og på den måten registrere seg som stemmeberettigede velgere. En nærmere titt på saken avslører at det var en strid om hvem som skulle sitte i ligningskommisjonen som førte til en voldsom mobilisering. Valget av ligningsmenn skulle komme til å ta flere dager.

Det er den meritterte norske historikeren Sivert Langholm som har kommet over denne episoden og som har puslet sammen et fascinerende bilde av de lokalpolitiske forholdene i Christiania anno 1830.

Når man tar i betraktning at det totale antall stemmeberettigede ved stortingsvalget året i forveien hadde vært 809 personer, er det klart at en tilvekst på 78 nye velgere på en eneste dag må sies å være nokså dramatisk. Ytterligere 14 registrerte seg i dagene like før og etter. Vi kan – etter alt å dømme – spore mobiliseringen tilbake til en aktør som var i startfasen på sin politiske karriere: garvermesteren og bryggerieieren Niels Jensen Ytteborg.

Hvert år valgte borgerne i Christiania en ligningskommisjon som satte seg sammen for å regne ut skattetrekket for hver enkelt skattepliktige innbygger. Borgerne skulle også bestemme hvor mange som skulle velges og hvordan fordelingen mellom de ulike grupperingene skulle være. Det var tradisjon for at de enkelte borgerklassene skulle være representert etter en viss nøkkel, og gjennom 1820-årene hadde kommisjonen bestått av 17 medlemmer: Fem embetsmenn, sju kjøpmenn, to høkere eller marketentere (småkjøpmenn) og tre håndverkere. En slik fordeling hadde det ikke vært diskusjon om på flere år.

Men i 1830 ble det uro i byen. To «innsendere» i Morgenbladet satte fyr på debatten. Den første krevde at man skulle gå bort fra denne klassedelingen av byens borgere, som måtte være i strid med Grunnlovens ånd. Den andre mente for sin del at representasjonsfordelingen var feil: Antallet håndverkere måtte opp, på bekostning av de andre gruppene, særlig kjøpmennene.

Mye tyder på at Niels Ytteborg sto bak det andre innlegget. I hvert fall var det han som formelt fremmet et forslag om en omfordeling på det første valgmøtet som faktisk ble arrangert.

Det første forsøket på å få til et møte strandet nemlig på plassmangel. 28. oktober var de stemmeberettigede innkalt til møte på rådhuset, men interessen var så overveldende at byens ledelse simpelthen måtte sende de fremmøtte hjem igjen. Deretter ble et nytt møte satt på Børsen mandag 1. november – og ifølge Morgenbladet var forsamlingen «meget talrig». Denne gang ble man enige om at antall medlemmer fortsatt skulle være 17, og at de skulle utpekes klassevis – men så framsatte Ytteborg sitt forslag om omfordeling, og da oppsto det «saa vidløftige Debatter at Pluraliteten ønskede Mødet udsat», som Morgenbladet skrev.

Støtt gjerne driften av Oslohistorie: Vipps: #503909, Bankkonto: 1503 67 56613

Så møttes man igjen dagen etter, og i løpet av en lang formiddag greide man å få vedtatt – med knapt flertall – å utvide antall klasser fra fire til fem. Den femte klassen skulle være en slags restkategori, der grunneiere og skipperborgere skulle opptas.

Jacob Glückstad (Oslo museum)

Det var etter dette møtet at det ble slikt rush på rådhuset av folk som ville registrere seg som velgere. Langholms gjennomgang viser at det for en stor del handlet om håndverkere. Hele 19 av dem var skomakermestere. Så på det siste møtet – den 9. november, møttes man til slutt for å velge de enkelte ligningsmenn. Det ble avgitt 351 stemmer. Blant kjøpmennene var det Jacob Glückstad som fikk flest stemmer med 214, blant embetsmennene, Ove Gude med 193 stemmer. Erik Sætrand var først blant marketenterne, mens underinspektør Lagercrantz skulle representere den nye klassen. Og blant håndverkerne suste salmaker Niels Ytteborg, som var hans tittel på dette tidspunkt, inn med 200 stemmer – på vei mot en markant periode som en av byens ledende menn.

David Vogt (Oslo museum)

Ytteborg-fløyen møtte betydelig motstand mot å endre klassesammensetningen. Motstandernes anfører var overrettssprokurator David Vogt, bror av den mer kjente Jørgen Herman Vogt. Han argumenterte på en måte som virker fremmed i dag, men som var helt naturlig i 1830: For hvem var det som betalte mest skatt? Det var vel rimelig at de som bidro mest også skulle ha størst innflytelse? Mens Ytteborg & co. altså mente at grunnlovens prinsipp om «en mann – en stemme» også burde gjelde i et lokalpolitisk spørsmål som dette.

Debatten endte altså med at den nye klassen fikk en representant og at håndverkerne fikk en ekstra representant, og at begge disse ble tatt fra kjøpmannsklassen.

-gb-

For spesielt interesserte, her er alle de valgte (men ikke varamennene) – med noen koblinger til Osloslekt.no:

Embetsmenn

Overrettsprokurator Ove Gude
Politimester Ole Gjerdrum
Prokurator Lars Rasch
Oberstløytnant Christian Kjerulf
Oberstløytnant Barthold Henrik Hagemann

Kjøpmenn

Jacob Glückstad
Andreas Tofte
Jens Arnt Hansen
Thor Olsen
Hans Løve Møller

Håndverkere

Niels Jensen Ytteborg
Smed Peder Soelberg
Tobakkspinner Niels Olsen
Snekker Edvard Joys

Marketentere

Erik Sætrand
P. Taraldsen

«Af andre»

Underinspektør Lagercrantz

 

 

Kommentarer