Mor Heftye i Kirkeristen

Foto: L. Szacinski, ca 1875-80, Oslo museum.

Nøttebutikken Carl Heftye i Kirkeristen har lange tradisjoner, men forretningen ville ikke ha eksistert uten den hardtarbeidende Anne Heftye, som etablerte den som melkebutikk, antagelig rundt 1855, sammen med sin mann Johan Fredrik.

Johan Fredrik Heftye, ca 1860. (Foto fra www.heftyeslekten.no)

Vi finner familien i folketellingen i 1865 – de bor i Dronningens gate 21: Johan, Anne og barna Karl (som har gitt navn til den nåværende butikken) og Dina på 14 og 15 år. Men så går det galt for Johan. Han makter åpenbart ikke å skjøtte penger, så han blir på konas initiativ umyndiggjort i 1870. I overformynderiets protokoll heter det at «Boets Bestyrelse bør overdrages hustruen, der ansees for en meget stræbsom kone». I 1872 tar ekteparet ut separasjon, og Johan, som var tremenning til den mer kjente Thomas Heftye, emigrerer til New Zealand. I et høytidelig dokument 1)side 17 erklærer Johan at han godtar separasjonen «under Betingelse af, at jeg af min Kone erholder Billet til Australien og 200 – to Hundrede – Spd i Vexel betalbar i Guld dersteds, med denne Lod af Fællesboet er jeg tilfreds og frafalder jeg for Fremtiden ethvert Krav paa hvad min Kone maatte eie».

Anne betalte altså billetten i tillegg til 200 spesidaler i gull, og satt deretter tilbake  med den lille butikken der hun solgte «melk, fløde og poteter», slik vi kan se av en annonse allerede i 1868.

(KIlde: www.heftyeslekten.no)

Anne Heftye kunne nok være en tøff forretningspartner. Vi kjenner til en melkebonde på Romerike som klaget på at det kunne være vanskelig å oppnå tilfredsstillende priser, mens kundene hennes også kunne synes at utsalgsprisene var høye. Men produktene var det ikke noe å si på, de holdt høy kvalitet. Derfor var Anne Heftye også leverandør til flere av byens viktigste kunder, blant annet Rikshospitalet.

I 1874 var det noen som hadde satt ut et ondsinnet rykte om at Anne Heftye hadde mistet kontrakten med sykehuset fordi melken ikke var god nok. Det skulle Mor Heftye ha seg frabedt, så hun rykket like godt inn en annonse i avisene, der hun tok ondet ved roten. Hun fortalte at det verserte «forskjellige af lave og skjendige Bevæggrunde listigt opspundne Rygter om, at den af mig solgte Melk skulde være forfalsket o.l…».

Så hadde hun fått kasserer Adolph Theodor Grimsgaard ved Rikshospitalet til å skrive en erklæring om hvordan det hang sammen: «…at Rigshospitalet ingensinde har havt nogensomhelst Anledning til at være utilfreds med den skummede Melk, Madame Heftye i en lang Række af Aar har leveret til Hospitalet, bliver herved paa Forlangende bevidnet». Det var prisen som var årsaken, fordi «Hospitalet ikke vilde indgaa paa den høiere Betaling, hun nu fandt sig foranlediget til at fordre af Hospitalet».

Morgenbladet, 28.11.1874

Vi finner små drypp om Anne Heftye i flere kilder, og det er åpenbart at hun var en slags legendarisk skikkelse for folk som møtte henne i Kirkeristen. En som har skrevet om henne er legen og erindringsforfatteren Einar Onsum, som blant annet forteller en munter historie om den gangen Mor Heftye ble invitert på slottsball.

Onsums artikkel er full av åpenbare feil – et typisk eksempel på hvor elendig hukommelsen er som historisk kilde – men historien om Mor Heftyes slottsballinvitasjon er såpass artig at den bør hitsettes, og en kjerne av sannhet kan det i det minste være i den:

Kongen – i dette tilfellet Oscar II – var på sitt årlige vinterbesøk fra Stockholm, og inviterte sin vane tro byens sosietet til ball på slottet. En av de inviterte var fru Heftye. Invitasjonen ble høytidelig overbrakt med militært bud, og den vakte som rimelig var stor oppsikt i Kirkeristen, der man ikke var vant til å bli inkludert i de høyere kretser.

Mor Heftye investerte i ny kjole og entret slottet i sin fineste stas. Det gikk fint helt til hun støtte på en ung underoffiser som skjønte at invitasjonen til «fru Heftye» nok var ment til en annen dame – men Anne Heftye føyset ham vekk og seilte videre inn i ballsalen.

Hele byen moret seg, og mange frydet seg over hvordan Mor Heftye hadde håndtert situasjonen i møtet med øvrigheten.

Anne Heftye ble født i Christiania i 1826 som datter av Lars Christophersen og Ingeborg Christophersdatter, og giftet seg med Johan Fredrik Heftye i 1855. Da hun døde av lungeemfysem i 1883 bodde hun i Thorvald Meyers gate 73.

 Mer stoff om Heftyefamilien finner du på denne siden, som drives av Rolf Erik Heftye.

[1] Se Heftyeslekten, side 17

Kommentarer

References   [ + ]

1. side 17