Den utrettelige feriekolonisten

Dette bildet er fra Nesodden feriekoloni 1919, med Gottenborg litt til venstre. Foto: A.B. Wilse, Norsk folkemuseum.

Mange barn levde i kummerlige forhold i Kristiania, og ferieturer var det i hvert fall ikke snakk om. Heldigvis var det mange engasjerte mennesker som ønsket å gjøre noe med situasjonen, slik at også de fattige ungene skulle få noen fine opplevelser om sommeren.

En av dem var Gustav Herman Gottenborg, en initiativrik mann som aldri gikk av veien for nye utfordringer. Det begynte med “De betalende feriekolonier” i 1906, som mot en rimelig betaling tok imot barn på egne feriesteder langs Oslofjorden. Noen velgjørere kjøpte også friplasser som ble tilbudt ubemidlede familier.

Men for Gottenborg var ikke dette nok. Etter et studiebesøk i København kom han hjem med en ny ide om “dagkolonier”, og i 1914 kunne han starte opp et nytt tilbud “basert paa de fattigste og sultneste av alle byens bleke smaa”, som Dagbladet formulerte det.

Gustav H. Gottenborg ca 1910. Foto: Narve Skarpmoen

Gottenborg jobbet med tallknusing i Statistisk sentralbyrå og drev feriekoloniarbeidet på fritiden. Han må ha vært en god strateg og var flink til å skaffe støtte fra sentrale aktører i byen. Således hadde han fått med seg høyremannen Adolf Thune-Larsen som formann i komiteen for “dagskolonierne” og ingen ringere enn den fremtredende arbeiderpartikvinnen Fernanda Nissen som “viceformand”.

Allerede i juli 1914 kunne Gottenborg og hans medhjelpere sende 400 unger til Frognerseteren, der kommunen hadde sørget for å stille Sportshallen (“Sporten”) til disposisjon. Hit ble barna hentet hver morgen, først med trikk til Majorstua og siden med Holmenkollbanen. Mye var basert på ulike former for støtte. Barna fikk kjøre gratis med Holmenkollbanen, mens Kristiania sporveisselskap nektet enhver form for moderasjon. Til gjengjeld stilte Freia opp med så mye gratis kakao som ungene kunne sette til livs, og Gottenborg hadde sørget for å få dispensasjon fra de strenge rasjoneringsreglene for brød og sukker. I åtte dager fikk ungene kose seg i frisk luft og med nok mat. De ble veid før og etter oppholdet. Gjennomsnittlig la barna på seg halvannen kilo – i enkelte tilfeller over tre kilo.

Fernanda Nissen gikk inn i arbeidet med sedvanlig glød og skrev flere flammende artikler i avisene om behovet for økonomisk støtte: “Her kan ikke gjøres for meget for Børnene i Skoleferien”, skrev hun i Morgenbladet – og fortalte at “da de første Gang fikk høre, at de skulde ha varm Middagsmat, skrek de et frydefuldt, øieblikkelig Hurra!”.

Lillebil Krohn i 1916. Foto: Gustav Borgen, Folkemuseet.

Også avisene stilte velvillig opp for Gottenborgs prosjekter. Dagbladet smalt for eksempel til med en kampanje der de solgte signerte fotografier av den nye superstjernen Lillebil Krohn (senere Ibsen): “Ingen ung norsk dame har saa mange glødende beundrere”, skrev Dagbladet, som mente at “Lillebils fotografi og navnetræk vil være et værdipapir av stadig stigende værdi”. Også de andre avisene formidlet friplasser og økonomisk støtte, og selvfølgelig massevis med positiv omtale.

Det var flere som prøvde seg med feriekolonidrift – her er et initiativ som endte i total skandale

I tillegg til dagkolonien på Frognerseteren – som siden ble flyttet til Øvreseter – startet Gottenborg og hans medhjelpere også en dagskoloni på Hovedøya, og han tok også initiativ til den såkalte Solkolonien på Ekeberg, som ble startet i samarbeid med Verdens Gang. Da første verdenskrig var slutt fikk han også i gang flere feriekolonier i Norge for tyske barn, noe han mottok en hederspris fra det tyske Røde Kors for.

Gustav Herman Gottenborg ble født i Christiania i 1864 med etternavnet Dahl, og må ha tatt Gottenborg-navnet etter sin fars hjemsted i Nord-Aurdal. I sin omtale av Gottenborgs 60-årsdag i 1924 skrev Morgenposten at “tusener av barn staar i taknemmelighetsgjæld til hr. Gottenborg”. I tillegg til alt annet han rakk over ble det påpekt at Gottenborg også hadde vært en ivrig revy- og viseforfatter.

Gjennom årene finner vi ham bosatt i Engens gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Sorgenfrigata, Balders gate og Frimanns gate.

Her er feriehjemmet som Gottenborg fikk bygget cirka 1920. Det står fremdeles i Øvreseterveien 20. Foto 1956, ArbArk.

 

 

 

Kommentarer