Karikaturtegningene som forsvant

I mai 1821 dukket det opp flere karikaturtegninger i Christiania, medbrakt av reisende fra Stockholm. De forestilte angivelig ulike situasjoner på Stortinget: At presidenten satt i en brennevinstønne omgitt av griser, fylleslagsmål og flere andre nedsettende tablåer. Ikke akkurat sofistikert humor, men effektiv som provokasjon overfor det lett paranoide politiske miljøet i Norge. Der ble det tolket som ondsinnet propaganda fra svensk side.

Tegningene ble selvfølgelig ikke trykket i avisene. De gikk fra hånd til hånd og delvis med brev. Derfor kan vi spore dem blant tidens dagbokforfattere og brevskrivere, for eksempel stortingsrepresentanten Jacob Hoel – som satt på sin hybel og skrev hjem til kona i Hedmark – og i dagbøkene til Claus Pavels – som satt som biskop i Bergen og lengtet hjem til Christiania.

I februar hadde den tidligere stortingspresidenten W.F.K. Christie, som også bodde i Bergen, vist ham tegninger av en opposisjonell borgerfest i Drammen, og det syntes Pavels hadde vært riktig gøyalt. «Det er ret artigt», skrev Pavels. Og om den antatte opphavsmannen, Nicolai Folkmar Danchell, skrev han: «Han er en meget god Tegner og stor Satyricus»

Men da tegningene som hang ut landets fremste politikere der de satt på Stortinget i Christiania kom ham for øyet, mente også Pavels at dette var for drøyt.

Selv om «alle» visste hvem tegneren var, ble det ikke sagt offentlig. Også det opposisjonelle Nationalbladet må ha kjent navnet, men brukte likevel antydningens kunst:

De avskrev tegningene som «nederdrægtige, skjønt yderst usle», og antydet at opphavsmannen var en «Udlænding» som «Norge har rakt en venlig og hjelpsom Haand», men som takket ved «under sit Ophold i Stockholm, for at faae et Embede, vanærer sig og Landet ved at udbrede saa usle og virkelig slette Arbeider».

«Utlendingen» var en danskfødt offiser som hadde tjenestegjort i Norge siden 1808, med et unntak for 1810 da han var i russisk tjeneste. Nicolai Folkmar Danchell hadde tegnet hele sitt liv, og nå hadde han fått et lån fra Selskapet for Norges Vel for å studere trykkerimetoder i Stockholm. Og fra Stockholm tegnet han altså karikaturer av den norske nasjonalforsamlingen – til stor forargelse i Christiania. Karikaturene er for lengst borte. Det eneste vi har igjen etter kaptein Danchells kunstneriske virksomhet, er en tegning han senere samme år la ved et brev til kongen, av en stridende kvinne med skjold, typisk etter tidens romerske idealer. Vi har funnet den begravet i Kungliga Bibliotekets dype arkiver.

Nicolai Danchell var også en fremragende kaligraf. Her er et klipp fra hans søknad – direkte til kong Karl Johan – om forlenget permisjon i 1821.

Danchell hadde fått låne 300 spesidaler for å sette seg inn i steintrykkteknologien med det formålet å kunne starte opp et trykkeri i Christiania. Enn så lenge hadde man vært nødt til å bestille kobberstikk spesielt fra København, og dette var jo både dyrt og sendrektig. Imidlertid skulle det vise seg at Danchell ikke var i stand til å levere varene, og lånet som han hadde fått sto fremdeles ubetalt da han døde i 1845. Da hadde imidlertid firmaet Fehr & Søn for lengst kommet i gang med en egen steintrykkpresse i Christiania – allerede i 1823.

Det ville være nærliggende å tro at Karl Johan støttet oppunder Danchells karikaturtegninger med barnslig entusiasme, kjent som han ellers var for å benytte seg av hemmelige spioner og uortodokse metoder. Men det forholdt seg faktisk annerledes.

I et rundskriv fra generalmajor Frederik Wilhelm Stabell – han satt på Akershus festning – heter det at kongen hadde tilkjennegitt overfor Danchell «sin særdeles Utilfredshed med dette hans ubesindige Foretagende, saaledes at misbruke sitt Talent».

Kommentarer